Dommerprosessen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dommerprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Josef Altstötter, et al.) var den tredje av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene.
Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Legeprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer.
De tiltalte i saken var seksten tyske jurister. Ni av dem hadde vært tjenestemenn i Justisministeriet. De andre var anklagere og dommere i spesialdomstoler og Folkedomstolen. De ble blant annet tiltalt for sine roller i rasehygieneprogrammet.
Prosessen ble ført for Militærtribunal III, med dommerne Carrington T. Marshall (rettens president), James T. Brand og Mallory B. Blair. Justin Woodward Harding var reservedeommer. Da Marshall måtte trekke seg på grunn av sykdom den 19. juni 1947 ble Brand president og Harding fullt medlem. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, med Charles M. LaFollette som assistent.
Tiltalebeslutningen ble lagt frem 4. januar 1947, og prosessen ble ført 5. mars til 4. desember samme år. Ti av de tiltalte ble funnet skyldig. Fire av den fikk livstids fengsel, mens de resterende fikk fengselsstraff av varierende lengde. En ble trukket fra saken av helsemessige årsaker og en begikk selvmord etter tiltalebeslutningen men før saken startet. De fire siste ble frikjent.
[rediger] Tiltalen
Tiltalen inneholdt fire punkter:
- Deltagelse i en felles plan eller konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten
- Krigsforbrytelser i form av midbruk av den judisielle og strafferetsslige prosess med massemord, tortur, og plyndring av privat eiendom som resultat
- Forbrytelser mot menneskeheten av samme art, samt å sette mennesker i slaver
- Medlemskap i en kriminell organisasjon, SS eller NSDAPs lederkorps
Ikke alle ble tiltalt under punkt 4. Altstötter, Cuhorst, Engert og Joel ble tiltalt for SS-medlemskap, og Cuhorst (igjen), Oeschy, Nebelung og Rothaug for deltagelse i NSDAPs ledelse.
Punkt 1 ble droppet av tribunalet, da det ble ansett for å være utenfor dets jurisdiksjon. Dommer Blair var uenig i dette, og markete dissens på spørsmålet.
Alle de tiltalte erklærte seg ikke skyldig.
[rediger] De tiltalte
| Navn | Dom |
|---|---|
| Josef Altstötter | 5 år, inkl. utholdt tid |
| Wilhelm von Ammon | 10 år, inkl. utholdt tid |
| Paul Barnickel | Frikjent |
| Hermann Cuhorst | Frikjent |
| Karl Engert | Trukket pga. sykdom |
| Günther Joel | 10 år, inkl. utholdt tid |
| Herbert Klemm | Livstid |
| Ernst Lautz | 10 år, inkl. utholdt tid |
| Wolfgang Mettgenberg | 10 år, inkl. utholdt tid |
| Günther Nebelung | Frikjent |
| Rudolf Oeschey | Livstid |
| Hans Petersen | Frikjent |
| Oswald Rothaug | Livstid |
| Curt Rothenberger | år, inkl. utholdt tid |
| Franz Schlegelberger | Livstid |
| Carl Westphal | Begikk selvmord |
De høyeste tjenestemennene i det nazistiske rettsvesenet kunne ikke stilles for retten. Georg Thierack (justisminister fra 1942) begikk selvmord i 1946, og Roland Freisler, president for Folkedomstolen siden 1942, ble drept i 1945.
Alle de tiltalte ble funnet skyldig i alle punkter unntatt Rothaug, som ble funnet skyldig kun i punkt 3.
Allmenheten mente generelt at straffene var for lave. De fleste ble løslatt allerede tidlig i 1950-årene. Noen av dem, Lautz, Rothenberger og Schlegelberger, fikk alderspensjon fra Vest-Tyskland med en gang etter løslatelsen, noe som skapte reaksjoner.
[rediger] I kulturen
Dommerprosessen inspirerte filmen Judgment at Nuremberg fra 1961 med Spencer Tracy, Burt Lancaster, Richard Widmark, Marlene Dietrich, Maximilian Schell, Judy Garland, Montgomery Clift, Werner Klemperer og William Shatner.
| Nürnbergprosessene | ||||||||||||||||||||||||
| Hovedprosessen under Det internasjonale militærtribunalet | ||||||||||||||||||||||||
| Prosesser under Det amerikanske militærtribunalet | ||||||||||||||||||||||||
|
