Dungeons & Dragons
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Dungeons and Dragons regnes som verdens første moderne rollespill. Gary Gygax og Dave Arneson lagde det i 1973 med et ønske om å leve ut det de hadde lest i bøker som Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien. Spillet er i dag i andre revisjon av sin tredje utgave, også kalt "3,5".
For å spille "Dungeons and Dragons må en ha de tre hovedregelbøkene: Dungeon Master's Guide, Player's Handbook og Monster Manual. Dungeon Master's Guide, den kanskje viktigste boken, beskriver reglene og hvordan ting fungerer i Dungeons & Dragons-universet. Spillets spilleder, også kalt DM eller GM bruker denne for å dirigere spillet. Den andre boken, Player's Handbook, handler mest om hvordan en skal lage en rollekarakter og hvordan man skal spille ut denne. Rollekarakteren er den personen som en spiller later som han er. Boken Monster Manual er egentlig ikke nødvendig, men veldig grei å ha om en ikke er veldig god på å finne opp monstre selv.
Man trenger også ett sett med terninger. I Dungeons & Dragons brukes det 6 terninger (d4, d6, d8, d10, d12 og d20).
[rediger] Rollekarakterer
I Dungeons & Dragons har man mange valg når det gjelder å velge rollefiguren. Mest grunnleggende er valget av en rase og en klasse.
Rasene er
- Menneske, de mest allsidige
- Halv-alv, krysning mellom mennesker og alver
- Alv, basert på de slanke figurene i Tolkien's verker. Alvene bor som regel i skogen og verdsetter friheten.
- Halv-ork. Krysning mellom orker og mennesker. Ekte orker er gjerne regnet som stygge, dumme og onde og anbefales som regel ikke som en rase for spillere
- Dverg, også basert på dvergene fra Tolkien. De er korte men også brede og sterke. Bor gjerne i byer under bakken eller inne i fjell.
- Halfling. Opprinnelig basert på de fredelige små hobbitene fra Tolkien, men siden modifisert til mer slanke figurer som er mer utforskende enn hobbitene.
- Gnom. Noe mindre enn dvergene. Liker å spille småpuss på folk men er likevel gode.
De grunnleggende klassene er
- Bard. Vandrende artister med flere evner.
- Fighter. En av de eldste klassene. Gjennomgående den beste til å slåss men mangler en del på andre evner.
- Druid. Naturvariant av de geistlige clerics
- Ranger. Naturvariant av fighter.
- Cleric. En av de eldste klassene. Har evne til å slå tilbake spøkelser og vampyrer og til å lege sår.
- Barbar. Mer brutal variant av fighter.
- Rogue. En av de eldste klassene, tidligere kalt «thief» (tyv). Har evner til å dirke opp låser, klatre vegger, og finne og ødelegge feller.
- Paladin. Noe geistlig variant av fighter som er en uredd kjemper for de gode.
- Wizard. En av de eldste klassene, tidligere kalt «magic-user» (magi-bruker). Representerer de klassiske trollmennene som har bøker med magi som de må jevnlig studere. Trollmennene er svært sårbare i kamp.
- Sorcerer. Variant av trollmannen som bruker magi fra sjelen mer enn fra hodet og slipper å studere bøker. Til gjengjeld har de mange færre typer magi å velge mellom.
I tillegg finnes klasser ment for vanlige, ikke-utforskende folk spilt av spillederen. Disse er adept (en svak utgave av cleric), warrior (en svakere utgave av fighter), aristocrat (representerer adelige som ikke setter sine liv jevnlig i livsfare), eksperter (fagfolk), og commoner (vanlige bønder, husfolk og lignende).
Andre bøker gir muligheten for å utvide dette repertoaret av klasser.
Man velger klasse etter noen grunnleggende terningkast i begynnelsen av spillet for å bestemme attributter (styrke, bevegelse, helse, intelligens, visdom og karisma). Hver rase og klasse har sine egne evner, fordeler og kanskje ulemper. Regler for hva man kan være står i Player`s Handbook.
