Edvard den eldre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Edvard den eldre (født ca. 871, død 17. juli 924) var konge av England fra 899 til sin død. Han ville normalt være regnet som Edvard I, men etter normannisk tradisjon begynte man etter Vilhelm Erobreren å telle på nytt, slik at det tre kongene som het Edvard før den tid er kjent etter sine tilnavn.

Edvard var sønn av Alfred den store, og kom til makten ved farens død. Tittelen han arvet var konge av Wessex, men på dette tidspunkt kontrollerte Wessex størsteparten av dagens England og han regnes derfor som konge av England og ikke bare av Wessex.

Han overgikk sin far på slagmarken, noe som er en bragd ettersom Alfred med hell forsvarte sitt rike og fastsatte grenser for Danelagen. Fra 918, da søsteren Ethelfleda døde, hadde Edvard kontroll over Danelagen. I de tidligste årene av hans regjeringstid måtte han i tillegg til danene også kjempe mot sin fetter Aethelwald, sønn av Ethelred I.

Edvard var gift tre ganger, og fikk omkring 18 barn med sine koner. I tillegg mistenkes det at han hadde et barn utenom ekteskap. Sønnen Ethelweard etterfulgte ham, mens datteren Eadgifu giftet seg med kong Karl III av Frankrike, og ble mor til Ludvig IV. En annen datter, Adiva, giftet seg med Boleslav I av Böhmen og var mor til prinsesse Dobrawa. En datter hvis navn er ukjent ble gift med Sigtrygg Caech, konge av Dublin og Jorvik.

Han døde 17. juli 924, og ble gravlagt i Winchesterkatedralen.

Forgjenger:  Alfred

Konge av England (899–924)

Etterfølger:  Ethelweard