Egil Sinding-Larsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egil Sinding-Larsen (født 8. september 1931, død 10. august 2000), var en aktivist innenfor kulturminnevern, især arkitektur og bygningsvern, og ble utnevnt til statsstipendiat i 1994.
Han var utdannet cand.mag., og begynte sitt arbeide i kulturminnevernet som arkivassistent hos Riksantikvaren i 1957. Han fikk stilling som hovedsekretær i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, i 1960, og tok i 1961 initiativ til den tydeliggjøring av skille mellom foreningen og riksantikvarembedet som ble utredet og drøftet gjennom hele 1960-tallet, og ble gjennomført ved foreningens opprettelse av eget sekretariat i 1969 og ved en organisasjonsutredning i 1973.
I 1973 sluttet Sinding-Larsen i foreningen, og ble ansatt i Norsk Kulturråd med arbeidsopppgaver innen kunst og arkitektur. Han ble utnevnt til leder for Utsmykkingsfondet for offentlige bygg da dette ble opprettet i 1976, og hadde stillingen til han i 1994 ble utnevnt til statsstipendiat. Som statsstipendiat arbeidet han bl.a. med å kartlegge Oslos fasadeutsmykning.
[rediger] Bibliografi
- Ulvdal stavkirke i Numedal. 1960, 1966. 22 s.
- Torpo stavkirke. Av Anders Bugge; rev. utg. ved Egil Sinding-Larsen. 1962, 1966. 16 s.
- Vøienvolden, fra bondegård i Christiania bymark til museum. 1966, 1979. 11 s.
- Byggeskikk på landsbygda, bakgrunn og utviklingstendenser. Foredrag av O.Hjulstad, Hilmar Stigum, E. Sinding-Larsen [m.fl.]. Landbruksforlaget, 1975
- Kvernes stavkirke. 1979. 16 s.
- «Parkering forbudt i Edens have». I: St. Hallvard, nr 3, 1995. Om byplanlegging i Oslo
[rediger] Kilder
- Nekrolog i Aftenposten, gjengitt her
- Christie, Sigrid. «Egil Sinding-Larsen til minne» I: FNFB Årbok, 2001, s 14-15
[rediger] Se også
- slekten Sinding-Larsen
