Elias Lönnrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elias Lönnrot (født 9. april 1802 i Sammatti, død 19. mars 1882) var en finsk filolog, litteraturforsker og lege. Han er særlig kjent for å ha samlet kvadene i finnenes nasjonale heltedikt Kalevala. Det ble utgitt i endelig form i 1849.

[rediger] LIv og arbeid

Elias Lönnrot utdannet seg innen filologi i Helsingfors og oppnådde tilsvarende hovedfag på Väinämöinens diktning (1830) og doktorgrad på finnenes forhold til magi og medisin (1832). I 1828 startet han samlingen av lyrikk og reiste helt til Nurmes. Han etablerte den Finske Litteraturforening i 1831. Sommeren 1831 gjennomførte han sin andre reise, som resulterte i verket Kantele, fire hefter som oppsummerte hans funn fra 1829-1831.

Han ble utnevnt til distriktslege i Oulu i 1832. I perioden 1833-1853 virket han som lege i Kajaani nær Karelen, der han samtidig samlet inn stoff til det finske nasjonalepos Kalevala.

Hans siste tur gikk til Estland i 1844.

Han ga ut samlingene Vanha Kalevala (den gamle) i 1840 og Uusi Kalevala (den nye) i 1849. Han forestod også etableringen av det første tidsskrift i Finland: Mehiläinen (rundt 1840).

I 1849 giftet han seg med Maria Piponus. Han ble utnevnt til professor i finsk språk og litteratur (1851-1862). I denne siste perioden ga han ut en finsk-svensk ordbok (1866-1880) og en samling med magiske finske dikt (1880).

Lönnrot spilte også det finske nasjonalinstrumentet kantele som er så nært knyttet til lyrikken og hendelsene i Kalevala.