Elisa Radziwill
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prinsesse Elisa Radziwill (Elisa Friederike Luise Martha; født 28. oktober 1803 i Berlin, død 27. september 1834 i Bad Freienwalde) gikk inn i historien som den senere tyske keiser Wilhelm Is første kjærlighet.
[rediger] Liv
Elisa var det femte av åtte barn av fyrst Anton Radziwill og hans gemalinne Louise Friederike av Preussen. Hun fikk en god utdannelse og var en begavet pike. Elisa og den fem år eldre prins Wilhelm kjente hverandre siden deres tidlige barndom, siden foreldrene ofte var i Berlins kronprinspalé. De danset sammen på hoffballet i 1815 — Wilhelm var 18 og Elisa 12 år — og forelsket seg i hverandre. Den 27. januar 1821 opptrådte de sammen i en forestilling ved Hoffteatret, og Elisa, som hadde titelrollen, vekket almen beundring. Hun ble beskrevet som den vakreste dame ved det preussiske hoff, og kalt «Engelen» og «Den hvite rose».
Den dramatiske historien om det planlagte ekteskapet mellom Elisa og Wilhelm var i årene mellom 1820 og 1826 samtalestoff ved hoffene i hele Europa. Prins Wilhelm var nr. 2 i arvefølgen til den preussiske trone etter sin bror Fredrik Vilhelm, og var ved et eventuelt ekteskap bundet til kravet om likebyrdighet. Elisas foreldre og Wilhelms far, Fredrik Vilhelm III av Preussen, bestilte tallrike undersøkelser, bl.a. hos historikeren og juristen Savigny, som skulle vise huset Radziwills slektskap med forskjellige regjerende hus i Europa. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig — Radziwill, tyske riksfyrster siden 1515 (de kjøpte tittelen av keiser Maximilian I) og i Polen regnet til den absolutt fornemste adel, var etter tyske lover ikke regnet som høyadel.
Kong Fredrik Vilhelm III, som støttet ekteskapet, vendte seg i 1824 med en bønn til den barnløse tsar Alexander I av Russland om å adoptere Elisa, noe den russiske herskeren avviste. En ny plan om at Elisa skulle adopteres av sin onkel på morssiden, prins August av Preussen, lyktes heller ikke, etter at den ansvarlige kommisjonen fant at adopsjon «ikke endrer blodet» (et prinsipp som stadig gjelder for adelskap). Ifølge enkelte kilder hadde ekteskapet også andre mektige fiender, nemlig den avdøde dronning Louises mecklenburgske slektninger, som øvet stor innflytelse ved hoffet både i Berlin og St. Petersburg, og ikke likte Elisas far, fyrst Radziwill.
Til slutt så kongen seg den 22. juni 1826 seg tvunget til å oppfordre prins Wilhelm til å gi opp ekteskapet. Wilhelm adlød. Han så Elisa siste gang i 1829. Elisa forlovet seg senere med fyrst Friedrich von Schwarzenberg, men forlovelsen ble brutt.
I årene fra 1822 til 1830 var Radziwill-familien sjelden i Berlin, og bodde mest i Posen, Antonin og Ruhberg i Riesengebirge. Omkring 1831 fikk Elisa tuberkulose og døde under et kuropphold i Bad Freienwalde i 1834. I 1838 ble hennes sarkofag overført til Antonin og bisatt i det nybyggede Radziwill-mausoleet.
Keiser Wilhelm I glemte henne aldri. Til sin død hadde han en portrettminiatur på sitt skrivebord i Kaiser-Wilhelm-Palais i Unter den Linden.
Deres kjærlighetshistorie ble filmet i 1938 med Lída Baarová i rollen som Elisa som Preußische Liebesgeschichte.
[rediger] Litteratur
- Almanach de Gotha, Gotha 1840;
- Baer, O.: Prinzess Elisa Radziwill, Berlin 1908;
- Konarski, S.: Armorial de la noblesse polonaise titrée, Paris 1958
[rediger] Eksterne lenker
- Litteratur av og om Elisa Radziwill i det tyske nasjonalbibliotekets katalog
