Entreprenør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Entreprenør er juridisk sett (rettsvitenskap) en selvstendig oppdragstaker som påtar seg og utfører bygge- og/eller anleggsarbeid. Ordet entreprenør brukes i dagligspråket også om en som setter igang prosjekter eller tiltak og dermed nokså likt bruken av ordet gründer.

En entreprenør vil kunne være både de store entreprenørfirmaer og en byggmester, murer, rørlegger, elektriker eller fagfolk innen andre tekniske fag. Større leverandører innen slike fag, kalles ofte tekniske entreprenører. Betegnelsen kuldeentreprenør brukes om leverandører av kuldemedia o.l.

Det karakteristiske for en entreprenør er at vedkommende både leverer materialer og utfører arbeid for en byggherre og på et sted som er byggherrens eiendom. Dette i motsetning til de rene materialleverandører, de leverandører som bearbeider materialer på eget verksted eller fabrikk, og til dem som leier ut sin arbeidskraft. Det vanlige i større bygge- og anleggsprosjekter er å avtale at entreprenøren også leverer dokumenter, så som instruks for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), og som bygd (as built) tegninger.

Dersom en entreprenør påtar seg både prosjektering (prosjekterende) og utførelse, brukes betegnelsen totalentreprenør. En generalentreprenør er en entreprenør i et prosjekt der det er flere entreprenører, men byggherren bare har kontrakt med den ene entreprenøren som så igjen er hovedentreprenør for de andre entreprenørene som da er hans underentreprenører.

For avtale mellom entreprenør og forbruker gjelder lov om håndverkertjenester til forbrukere og bustadoppføringslova. For slike avtaler og for større prosjekter finnes egne Norsk Standard (NS).

Skal en entreprenør ha ansvarsrett som utførende etter plan- og bygningsloven, kreves normalt at entreprenøren har sentral eller lokal godkjenning i henhold til forskrifter til denne loven.