Enzo Ferrari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen er om Enzo Ferrari, stifteren av bilfabrikken Ferrari. For bilmodellen ved samme navn, se Enzo Ferrari (bilmodell).

Enzo Anselmo Ferrari (18. februar 1898 - 14. august 1988) stiftet racingteamet Scuderia Ferrari, og senere av bilfabrikken Ferrari.

[rediger] Biografi

Enzo Ferrari ble født i Emilia-Romagna, fikk lite formell utdannelse, og hadde fra barndommen av en sterk interesse av motorsport og racing.

Ferrari tjenestegjorde for Italia under den første verdenskrig, men ble dimittert på grunn av sykdom. Da han kom tilbake til hjembyen hadde familieselskapet kollapset, og Ferrari søkte arbeid hos Fiat. Han ble avvist, og ble i stedet ansatt hos det lille firmaet CMN. Dette firmaet bygget om lastebiler til små passasjerbiler, og Ferrari begynte å kjøre racing for CMN i 1919, uten særlig suksess.

I 1920 sluttet han hos CMN for å jobbe hos Alfa Romeo, og han fikk mer suksess med racing i Alfa Romeos modeller. I 1923 vant han sitt første løp, og han fortsatte å vinne en rekke løp tidlig på 1920-tallet. Hans suksess i lokale løp førte til at Alfa Romeo tilbød ham mer prestisjefylte muligheter, men Ferrari takket nei. Han fortsatte i stedet å jobbe som teamsjef for Alfa Romeos racingteam frem til 1929, da Alfa Romeo trakk seg ut av racing. Som en følge av dette stiftet Ferrari det private teamet Scuderia Ferrari, som var støttet av Alfa Romeo-fabrikken.

Ferrari styrte utviklingen av Alfa Romeos racingmodeller, og bygget opp et team med over førti sjåfører, inkludert blant andre Giuseppe Campari og Tazio Nuvolari. Ferrari selv kjørte racing frem til han fikk sin førstefødte i 1932 (Alfredo, kjent som Dino, som døde i 1956).

Støtten fra Alfa Romeo varte frem til 1933, da økonomiske problemer tvang Alfa til å trekke seg. I stedet fikk Ferrari støtte fra Pirelli, som sørget for at teamet kunne fortsette i racing. Til tross for sjåførenes dyktighet vant de få løp, og fabrikker som Auto Union og Mercedes-Benz dominerte denne perioden.

I 1937 tok Alfa igjen kontroll over sin innsats i Racing, og Ferrari ble redusert til Sportsdirektør under Alfas sjefsingeniør. Kort tid etter forlot Ferrari Alfa, men en klausul i kontrakten forbød ham å kjøre racing eller designe i fire år.

I stedet startet Ferrari Auto-Avio Costruzioni, et selskap som leverte deler til andre racingteam. Til Mille Miglia-løpet i 1940 laget selskapet to biler, som ble kjørt av Alberto Ascari og Lothario Rangoni. Under andre verdenskrig var selskapet involvert i produksjon av krigsmateriell, og etter at en bombe traff fabrikken ble den flyttet fra Modena til Maranello. Først etter andre verdenskrig startet Ferrari produksjon av biler med sitt eget navn, gjennom selskapet Ferrari S.p.A., som ble stiftet i 1947.

Det første racet med en Ferrari-model var i Torino i 1948, og den første seieren kom senere samme år i Lago di Garda. Ferrari deltok i Formel 1-mesterskapet fra begynnelsen i 1950, men tok ikke sin første seier før i British Grand Prix i 1951. Selskapet solgte sportsbiler for å finansiere racinginnsatsen, ikke bare i Formel 1, men også i løp som Mille Miglia og Le Mans. Mange av selskapets største seire kom på Le Mans (14 seire, 6 på rad i 1960-65), og ikke i Formel 1.

I 1960 ble Ferrari tvunget til å selge deler av selskapet til Fiat på grunn av redusert etterspørsel og økonomiske problemer. Ford hadde forsøkt å kjøpe selskapet i 1963 for 18 millioner dollar, men ble avvist. Fiat kjøpte en liten andel i 1965, og økte eierskapet sitt til 50% i 1969. (I 1988 var Fiats andel hele 90%).

Ferrari satt som administrerende direktør frem til 1971, og selv etter sin avgang hadde han innvirkning på den daglige driften av selskapet. I 1975 begynte Ferrari igjen å vinne i Formel 1, fordi sjåførens dyktighet og motorens egenskaper veide opp for ulempene ved et svakt chassis og dårlig aerodynamikk. Etter noen suksesser mot slutten av 1970-tallet gikk det igjen dårlig for Ferraris Formel 1-satsning. Sesongen 1982 åpnet med en god bil, 126C2, sjåfører i verdensklasse og lovende resultater i de første løpene.

Men, i mai 1982 ble Gilles Villeneuve drept i 126C2, og lagkameraten Didier Pironis karriere fikk en brå slutt da bilen snurret på en rettstrekke på Hockenheim-banen i august. På det tidspunktet lå Pironi i ledelsen i sjåførmesterskapet, men tapte ledelsen da han måtte stå over de resterende løpene i sesongen. Enzo Ferrari fikk ikke oppleve flere seire for Ferrari-teamet, han døde i Modena i 1988 i en alder av 90 år.

Scuderia Ferrari Formula 1 Team begynte sin dominasjon i Formel 1 mot slutten av 1990-tallet, og vant seks mesterskap på rad i 1999-2004 med Michael Schumacher bak rattet.

Etter sønnen Alfredo "Dino" Ferraris død brukte Enzo solbriller hver eneste dag, for å ære sønnen.

[rediger] Bøker

Enzo Ferrari: The Man, the Cars, the Races, the Machine av Brock Yates (Doubleday, 1991)
My terrible joys: The Enzo Ferrari memoirs av Enzo Ferrari (Ukjent forlag, 1963)