Erasmus Montanus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erasmus Montanus er en karakterkomedie skrevet av Ludvig Holberg i 1722.
Innhold |
[rediger] Roller
- Erasmus Montanus / Rasmus Berg, hovedperson
- Jeppe Berg, hans far
- Nille, hans mor
- Jacob, hans bror
- Lisbed, hans forlovede
- Jeronimus, hennes far
- Magdelone, hennes mor
- Per Degn, bygdens klokker
- Jesper Ridefogd
- En løytnant
[rediger] Handlingen
Bondesønn Rasmus Berg har blitt bekostet utdannelse i byen, og da han returnerer, snakker han latin til sine foreldre. Han vil også bare «disputere», og beviser senere at moren er en stein og at fyll er bra, ettersom fyll får en til å sove, den som sover synder ikke, ergo den som er full synder heller ikke. Han beviser senere at Per Degn er en hane. Erasmus Montanus Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus. Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap son kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Han blir lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed allikevel.
Motsetninger i stykket. Det er mange motsetninger i stykket om Erasmus Montanus eller Rasmus Berg som han egentlig heter. Ikke bare er det motsetninger mellom rollefigurene men også mellom samfunn og levemåter.
Den mest fremtredende motsetningen mellom rollefigurene er kontrastene mellom Erasmus og broren hans. Jacob bryr seg mest om kunnskap som er nyttige, så lenge han kan få folket til å arbeide kan jorden for hans del være åttekantet. Han mener at han er den mest lærde dem imellom siden han studerer alt som har med jordbruk å gjøre. Han holder den bonden som får størst avling som den mest lærde, mens Erasmus mener den som vinner flest disputer er den mest lærde. Der Rasmus representerer den utdannede eliten av folket, der representerer Jacob den folkelige og bondske befolkningen, gjennomsnittsmennesket på den tiden. Som mannen som kjørte Rasmus sa: Rasmus Berg er vel en klok mann på himmelen, men en narr på jorden.
Andre motsetninger er forskjellen som Erasmus erfarer når han kommer hjem. Hvor han i København kunne komme med de mest uransakelige, uutgrunnelige og ubegripelige påstandene uten å bli latterliggjort. Når han hjemme kommer med utsagnet om at jorden er rund og ikke flat som en pannekake blir han hånet og nærmest utstøt av samfunnet. Dette viser leserne kontrasten mellom bondesamfunnet og det akademiske som fant sted i København.
Dessuten har man en motsetning i Per Degn som er en kirkens mann. Som regel regner man at folk som er i kirkens tjeneste er rene, uskyldige og usyndige. Per Degn er den rette motsetningen til denne oppfatningen. Han lyver, lurer og svindler for å tjene gull og respekt fra menneskene i bygden. Som når han og Montanus disputerer sammen på latin. Alt det Per Degn sier er bare tullball. Egentlig kan han ikke latin han bare lirer av seg noen regler og gloser. Siden han svarer på alt, og det gjør ikke Montanus, tror personene som hører på at han er den beste. For de kan like mye latin som Degnen; altså ingenting.
Det finnes flere motsetninger i stykket som jeg skriver litt mer detaljert om senere i oppgaven. Som for eksempel forskjellen mellom tro, etikk, og måten de snakket på.
Han krever også at han skal bli kalt monsieur Erasmus Montanus, da montanus er latin for berg.
Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren, Lisbed, ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus.
[rediger] 1. akt
Bonden Jeppe får et brev fra sin sønn Rasmus som studerer i København. Brevet er skrevet på latin, og Jeppe får Per Degn (klokkeren) til å oversette, skjønt klokkeren heller ikke kan latin – bare later som. Derfor frykter Per for å bli avslørt når den lærde sønnen vender tilbake. Vi forstår at Per er en klokker av tvilsom moral, som skor seg på begravelsesavgifter, og er glad i brennevin. Vi blir også kjent med Erasmus forlovede og hans far. Rasmus har en jordnær bror, Jacob, som har hørt at Rasmus har ankommet byen. Det ryktes at han oppfører seg som en livsfjern tulling. Mannen som kjørte Rasmus hadde sagt: Rasmus Berg er vel en klok mann på himmelen, men en narr på jorden.
[rediger] 2. akt
Åpner med en monolog av Erasmus hvor vi skjønner at han savner noen lærde motstandere å diskutere med. Jacob får ikke kalle ham bror, men må si Monsieur Montanus. En krangel ender med at Erasmus slår sin bror, men moren forsvarer den lærde sønnen. Erasmus demonstrerer nå sin diskusjonsteknikk* med å bevise at Morlille er en sten. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacob kommer tilbake, og ler av sin bror som igjen viste seg helt livsfjern – tok ikke på seg kappen mot regnet, og tok feil av våningshus og stall.
- (Han bruker den såkalte kategoriske syllogismen, en logisk bevisregle etter Aristoteles som blir misbrukt: Premiss 1: Mor Nille kan ikke flyve, Premiss 2: En sten kan ikke flyve Konklusjon: Mor Nille er en sten. Den spesielle påstanden – den ”lille” – gjelder bare Mor Nille, og er grei nok. Men det generelle premisset – den ”store” – har en åpenbar svakhet: Er det bare stener som ikke kan fly? Når vi senere i teksten møter uttrykk som proba minorem, og proba majorem, er dette krav om å bevise henholdsvis det ”lille” og det ”store” premisset. I en slik logisk konklusjon er det ”lille” underpremisset subjekt, mens det ”store” overpremisset er predikativ. I dette tilfellet er ikke majorem oppfylt, og bevisreglen er rent sludder.)
[rediger] 3. akt
Erasmus forteller at han ikke kom så langt som å snakke med Jeronimus eller hans datter, men begynte å disputere. Han begynner så å diskutere med Jesper Ridefogd om jorden er rund eller flat. Per Degn kommer til. De begynner å snakke latin sammen, men Per Degn snakker bare tull. Han kan egentlig ikke latin, men lirer bare av seg noen gloser og regler. De andre tror at Degnen er den klokeste fordi han svarer på alt. Erasmus møter sin svigerfar Jeronimus som blir fortørnet når Erasmus påstår at jorden er rund. Forloveden Lisbed kommer med sin mor, og trygler Erasmus om å si at jorden er flat, slik at de får lov til få gifte seg. Men Erasmus holder på sitt.
[rediger] 4. akt
Jesper Ridefogd og Per Degn forhandler mellom de to familiene. Erasmus nekter fortsatt å si at jorden er flat. Han beviser at Per Degn er en hane og at Jesper er en tyr. Jesper og Per går sin vei. Erasmus får brev fra Lisbed. Hun ber ham om å si at jorden er flat, slik at de kan gifte seg. Hun truer med å ta livet av seg. Erasmus blir betenkt, men viker likevel ikke fra sine påstander.Jacob sier at Erasmus er dum. Han holder også jorden for rund - men hvis noen ga ham noe for å si at jorden var flat - ville han si det, siden det likevel ikke betyr noe for ham om jorden er flat eller rund. Men Erasmus sier at æren ved å vinne en diskusjon er det viktigste. Jacob mener han er mer lærd enn Erasmus, fordi han studerer det som har med jordbruk å gjøre. Han holder den bonden som har fått mest avling for den mest lærde. Jacob sier fram et dikt. Erasmus sier at innholdet er bra, men formen er meget dårlig.
[rediger] 5. akt
Jesper Ridefogd har hentet en løytnant for å bli kvitt Erasmus. Løytnanten vil gi Erasmus penger hvis han klarer å bevise at det er et barns plikt å slå sine foreldre. Erasmus klarer å fullføre beviset og får pengene som han egentlig ikke ville ha. Dermed kan løytnanten bevise at Erasmus er soldat. Han blir nødt til å ta på seg uniform, må eksersere og får pryl av Niels Corporal. Erasmus lover at han aldri skal disputere mer. Han ber om unnskyldning og sier at jorden er flat for å slippe å være soldat mer. Dermed får han også lov til å gifte seg med Lisbed.
