Eskimoer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eskimoer er en eldre betegnelse på et indiansk-mongolsk urfolk som lever i den arktiske delen av Nord-Amerika, det vil si i Alaska, Canada og Grønland. Tradisjonelt var de et nomadefolk som levde av jakt og fiske. Mange bodde opprinnelig i iglooer. Nå har eskimoene slått seg ned i moderne hus, selv om fattigdommen er stor. Noen holder likevel fast på tradisjonene, men bruker likevel moderne hjelpemidler som snøscootere og skytevåpen.
«Eskimo» kan oppfattes nedsettende, og nå foretrekkes betegnelsene «inuitt» og «inuitter» som er folkets eget navn og har betydningen «menneske».
[rediger] Etymologi
Ordet «eskimo» kommer fra det franske «esquimau». En tolkning sier at dette er en forvanskning av et algonkin-indiansk ord, enten benaki-ordet «eskimantsik» eller det tilsvarende ojibwa-ordet «aškimek», begge med betydningen «de som spiser rått kjøtt». Esquimau ble først brukt av franske misjonærer i Canada, avledet av det eldre «excomminquois». Ordet kan derfor også ha opphav i det latinske «excommunicati», det vil si «de bannlyste».
På engelsk betegner «eskimo» ofte bare inuitter i Nord-Amerika og på Grønland, mens «yupik» betegner arktiske folkegrupper fra Alaska og Asia. Vikingene kalte eskimoene for «skrælinger».
[rediger] Se også
Kategorier: Urfolk | Arktis | Grønland
