Festetomt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En festetomt er en del av en land-eiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysing. Forhold angående tomtefeste reguleres av «tomtefesteloven» (LOV-1996-12-20-106 ).
Grunnleien kalles for festeavgift. Den som krever inn grunnleien kalles for bortfester, og den som betaler grunnleien kalles for fester.
[rediger] Ulike former
Det finnes flere ulike former for festetomt.
- Festetomt med eget bruksnummer. I dette tilfellet er det ikke noe eget festenummer på eiendommen. I realiteten er det en egen grunneiendom som det er skrevet en festekontrakt på. Bortfesteren er en privatperson eller organisasjon som ikke er knyttet til noen annen eiendom. I senere tid er dette den vanligste formen for bortfeste. Fordelen (især for festeren) er at det ved frikjøp ikke kreves noen ny delingsforretning.
- Et eget festenummer (fnr) i matrikkelen. Et slikt feste er registrert under, og knyttet til, et gårdsnummer (gnr.) og et bruksnummer(bnr.) Eieren av denne eiendom (gnr/bnr) er derfor bortfester. Matrikkelbetegnelsen på et slikt feste er derfor for eksempel: Gnr.37, bnr.4, fnr.3. En slik festetomt finnes igjen i to ulike varianter:
- Festenummer med eiendomsgrenser innebærer at festet har grenser i marken. Målebrevet for denne eiendommen vil derfor beskrive disse grensene. Klassisk gjelder dette hyttetomter ved sjøen der grunnverdien er av vesentlig størrelse. Frikjøp av en slik festetomt må også skje ved en delingsforretning og ved at det opprettes et nytt bruksnummer.
- Punktfeste innebærer at festet er knyttet til et enkelt punkt innenfor bebyggelsen på tomten. Det finnes ikke grenser i marken som avgrenser festeområdet. I målebrevet for et slikt feste er det bare angitt koordinater for sentralpunktet. Særlige rettigheter for festeren er normalt regnet innenfor en sirkel med radius 30 meter fra sentralpuntet. Det angis ikke noen arealstørrelse på en slik eiendom. Punktfeste brukes normalt der grunnverdien er lav og vanskelig lar seg utnytte (for eksempel hyttetomter på fjellet). Betegnelsen kom inn i forbindelse med «delingsloven» i 1980, men varianter av slike punktfester hadde tidligere blitt tinglyst ved enkelte sorenskriverembeter. Frikjøp av et punktfeste må skje ved en delingsforretning og ved at det opprettes et nytt bruksnummer.
- En avgrenset servitutt, for eksempel en parkeringsplass. En slik rettighet krever ikke at det opprettes et eget matrikkelnummer for festetomten, og tomten kan derfor heller ikke bli gjenstand for realkreditt.
