Finn Sollie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Sollie (født 13. mai 1928 i Narvik) er en norsk statsviter, statsstipendiat og tidligere forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt.
Sollies utdannelse omfatter først historie, statsvitenskap og statsrett fra Universitetet i Oslo, før han ble Fullbright-student i USA. Der tok han Master's Degree ved Emory University i 1954 og doktorgrad fra John Hopkins Universitetet i 1957. Finn Sollie arbeidet i UD 1958-62 og ved ambassaden i Washington DC 1962-65. Han arbeidet ved Fridjof Nansens-Stiftelsen på Polhøgda fra 1956 til 1985, med å bygge opp og lede stiftelsens forskningsavdeling. Sollie var deretter frilans forsker og skribent, inntil han i 1989 ble statsstipendiat.
Sollie har hatt en rekke oppdrag som foreleser, utreder og utvalgsmedlem. Han var medlem av Nedrustningsutvalget fra 1970 til 1989, har vært fast gjesteforeleser ved Forsvarets Høgskole, medlem av Forsvarskommisjonen av 1990, leder for Perspektivgruppen for Nordområdene og utredet sjømakt og sjøforsvar i Nord-Atlanteren. Hans forfatterskap [1] omfatter titler som Antarktis-traktaten, ressursene og utnyttelsen (1978), Norsk oljepolitikk i utenriks- og sikkerhets-politisk perspektiv (1981), Sovjetisk sjømakt : trekk og tendenser i russisk maritim strategi (1984), Growing political and strategic importance of the Arctic : a Norwegian perspective (1989)
