Flekkhyene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Flekkhyene | |
|---|---|
 Flekkhyene (Crocuta crocuta) Foto: Philip Gabrielsen |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Crocuta crocuta |
| Norsk(e) navn: | flekkhyene, flekket hyene |
| Hører til: | hyenefamilien, kattelignende rovdyr, rovdyr |
| Habitat: | halvørken, savanne og akasiebush |
| Utbredelse: | Afrika sør for Sahara |
Flekkhyene (Crocuta crocuta) eller flekket hyene er den største og mest utbredte arten av hyener, og de tilhører de største rovdyrene i Afrika. Under kvartærtiden (for 2 millioner-10.000 år siden) var de utbredt over hele Eurasia, men i dag finnes de stort sett kun syd for Saharaørkenen på det afrikanske kontinentet. Tettheten varierer imidlertid fra sted til sted. Den største tettheten finner man på Serengetisletten og Ngorongorokrateret i Tanzania (ref. Hofer, 2002; Kingdon, 1977; Nowak, 1999).
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Flekkhyenene lever normalt i ca. 20 år i vill tilstand. De er vanligvis enten sandgule eller grågule i fargen, og de har noen karakteristiske mørkebrune flekker spredt over størstedelen av kroppen. Det er disse flekkene som har gitt den tilnavnet «flekkhyene». Flekkene er tydligst hos yngre dyr og kan være nærmest usynlige hos gamle dyr. Pelsen som sådan er grov og ullen.
Kroppslengden fra snutespissen til haletippen er normalt ca. 95-150 cm (130 cm i snitt), der halen utgjør ca. 30-36 cm. Skulderhøyden ligger på ca. 75-85 cm. Hos flekkhyene er det hunnene som er størst. De veier (55-70 kg) i gjennomsnitt 6,6 kg mer enn hannene (45-60 kg). Hunnene kan ha høyt innhold av testosteron i placenta, som gir aggressive hunner med penisformet klitoris som kan få ereksjon, og kjønnslepper som ligner scrotum, men som er dekket av mer hår enn hannens scrotum.
Flekkhyener har en svært kraftig, nærmest overdimensjonert forkropp med en massiv og svært kraftfull nakke og et stort hode med usedvanlig kraftige kjever og, ulikt de andre hyenene, runde ører. Frambeina er således mye lenger enn bakbeina, noe som gir denne hyenen et litt underlig utsende.
[rediger] Adferd og reproduksjon
Flekkhyener danner sosiale grupper på 3-80 dyr, der de største flokkene gjerne oppstår på primitive stder med stor tetthet av byttedyr. Hunnene er dominante ovenfor alle hanner, og de forblir medlemmer av den samme gruppen hele livet ut. Hannene fordeler seg når de når kjønnsmoden alder. Når en hanne tas opp i en ny gruppe må han innordne seg rangordningen i denne. De stiger i rang etter hvert som gamle hanner dør og nye kommer til, men forblir alltid undedanige hunnnene. Som sådan tilbringer hannene mye tid på å pleie forholdet til hunnene.
Selv om flekkhyener lever i flokker tilbringer de bare tid sammen når de har nedlagt et bytte, forsvarer territoriet sitt, og når de er ved hiområdet. Som oftest jakter de alene eller i små grupper.
Flekkhyener er polygame. Hannen utfører et bukkende rituale til hunnen før de parer seg. Hunnens dominans sikrer at hannen raskt forsvinner dersom han ikke aksepteres. Hunnene, som kan kulle hver 11-21 måned, går drektige i ca. fire måneder før de føder, vanligvis tvillinger, men 1-4 valper regnes som normalt. Valpene fødes gjennom klitoris, som revner. Det tar flere uker for klitoris å gro etter en fødsel. Valpene, som normalt veier 1-1,6 kg ved fødsel og alt har øyne når de fødes, avvennes når de er ca. 14-18 måneder gamle. Morsmelken til flekkhyener er svært næringsrik. Selve fødselen skjer som regel i ei jordhule som er overtatt etter et jordsvin eller lignende Når valpene er 2-6 uker gamle flyttes de til hiet i det sentrale hiområdet. De regnes som fullt utvokste ved tre års alder.
[rediger] Habitat og matvaner
Flekkhyener trives i nesten all slags tørt klima og terreng, men er mest vanlig å se der det finnnes savanner, akasiebush eller semi-ørken. De blir langt sjeldnere der det er er skog eller annet tett vegetasjon. De finnes ikke i den kyst- og subtropiske regnskogen i de vetlige og sentale strøkene av Afrika.
Flekkhyener er først og fremst kjent som åtseletere og tyver, men de går ikke av veien for å jakt selv heller. En studie foretatt på dyr i Kalahari viser at flekkehyener nedla hene 70% av byttet selv. Et typisk jaktlag består av 2-5 hyener som samarbeider om å nedlegge byttet. Når større byttedyr skal nedlegges består jaktlaget av flere dyr, f.eks. når de jakter på zebra.
Det er kjent at flekkhyener kan nedlegge byttedyr på opp mot 150-200 kg. De har godt syn, skarp hørsel og god luktesans. De kan dessuten løpe i hastigheter på opp mot 60 km/t over en distanse på ca. 5 km. I Kalahari er det kjent at en flekkhyener kan løpe en distanse på opp mot 24 km før de slår til under en jakt. En normal jakttur utgjør gjerne 80 km.
[rediger] Annet
Flekkhyener konkurrerer først og fremst med løver om føden. Ikke sjelden blir de også drept av løver, som i tillegg til mennesker er deres eneste naturlige fiender.
