Floyd Patterson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Floyd Patterson | ||
|---|---|---|
 |
||
| Karriere | ||
| Født | 4. januar, 1935 | |
| Død | 11. mai, 2006 | |
| Antall kamper | 64 | |
| Seire | 55 | |
| Tap | 8 | |
| Uavgjort | 1 | |
| KO | 40 | |
| Titler vunnet | Tungvekt | |
Floyd Patterson (født 4. januar 1935 i Waco i North Carolina, død 11. mai 2006 i New York) var verdensmester i tungvektsboksing 1956-59 og 1960-62.
Han føddes av fattige foreldre og var en av elleve søsken i familien . Etter en turbulent barndom med tyverier og småkriminalitet ble han sendt til spesialskole ved ti års alder. Han begynte å bokses i fjortenårsalderen. Kun 17 år gammal vant han olympisk gull som mellomvektere i OL 1952 i Helsingfors.
Som profesjonell boksere fikk han den legendariske Cus D'Amato som trenere. 1956 blev han den til da yngste tungvektsmesteren når han slo ut Archie Moore på knockout og vant den vakante tittelen etter Rocky Marciano.
Han tapte verdensmestertittelen den 26. juni 1959 da han ble beseiret av Ingemar Johansson i en kamp der han gikk i gulvet ikke mindre en sju ganger, dommeren stoppet kampen i tredje runden. Men han skrev boksehistorie et år senere , 20. juni 1960 då han blev den første tungvektsmesteren som tok tilbake tittelen. Han slo ut denne svenske verdensmesteren i femte runden. I den tredje kampen mot Ingemar Johansson forsvarte han tittelen etter en dramatisk kamp. I første runden var Floyd nede i gulvet to ganger og Ingemar en.
Han tapte pånytt sin verdensmestertittel den 25. september 1962 til Sonny Liston på knockout i første runden og i returkampen mot Sonny Liston , ti måneder senere 22. juli 1963 var han sjanseløs og ble pånytt slått ut i første runden men denne gangen varte kampen 6 sekunder lenger.
I 1965 fikk han en ny sjanse å gjenvinne tittelen, hans motstandere var denne gang Muhammad Ali. Han gjorde en god kamp og kjempet tappert men misslyktes i sitt forsøk på å bli verdensmester pånytt . I tolvte runden stoppet dommeren kampen ettersom Ali dominert kampbildet stort og påførte sin motstander en rekke slagserier.
Tross flere forsøk klarte aldri Patterson å vinne VM-tittelen for tredje gang. Men Floyd fortsatte å bokse, han møtte blant andre Eddie Machen, George Chuvalo, Jerry Quarry (2 ganger), Oscar Bonavena og Jimmy Ellis. Hans siste kamp var et andre møte mot Muhammad Ali i 1972. Ali vann matchen, som ikke var noen VM-tittelkamp, på knockout i sjuende runden. Selv om han tapte flesteparten av disse kampene, kan det godt sies at hans beste prestasjoner kom etter at han var verdensmester.
Floyd Pattersons statistikk som profesjonell bokser; 55 vunnet, hvorav 40 på knockout, 8 tap og en uavgjort.
Senere skulle han bli sjef for New York State Athletic Commission. Hans adoptiv sønn, Tracy Harris Patterson, var verdensmester i lettvekt på 1990-tallet.. Pattersons manager, Cus D'Amato, ble senere manager for Mike Tyson.
Han er valgt inn i International Boxing Hall of Fame. Han ble i forbindelse med sine kamper mot svenske Ingemar Johansson meget populær i Sverige og han besøkte landet flere ganger. Patterson døde 11. mai 2006, etter å ha hatt Alzheimers i nesten åtte år samt kjempet mot prostatakreft.
[rediger] Se også
- Boksing
- Tungvekt
- Boksingens Hall of Fame
- Liste over tungvektsmestere
- «Årets Bokser» – Ring Magazine
- «Årets Kamp» – Ring Magazine
| Forgjenger: Rocky Marciano |
Verdensmester i Tungvekt |
Etterfølger: Ingemar Johansson |
| Forgjenger: Ingemar Johansson |
Verdensmester i Tungvekt |
Etterfølger: Sonny Liston |
