Fordring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En fordring er et krav som en fysisk eller juridisk person (kreditor) har mot en annen (debitor). Begrepet brukes mest i betydningen pengekrav, f.eks. slik at A har en fordring på B som lyder på 10.000 kroner. Det brukes imidlertid tilsvarende for krav av annen art, f.eks. plikt til å levere et parti varer. Det kan også være snakk om en unnlatelsesforpliktelse, f.eks. en plikt til å ikke starte opp konkurrerende ervervsvirksomhet. Dersom en fordring ikke blir innfridd innen forfall kan kreditor normalt få den inndrevet med hjelp av rettsapparatet. Dette skjer ved tvangsfullbyrdelse, noe som normalt krever forutgående søksmål, med mindre det foreligger et særlig tvangsgrunnlag.
En fordring kan komme til uttrykk i et gjeldsbrev (omsetningsgjeldsbrev eller enkelt gjeldsbrev). Der en fordring er gjenstand for omsetning vil reglene i gjeldsbrevloven fra 1939 komme inn og regulere hvilke legitimasjonsregler som gjelder. Reglene er her ulike for de to typene av gjeldsbrev. Enkle gjeldsbrev og fordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev omtales ofte samlet som enkle krav. Det følger av rettspraksis og juridisk teori at en rekke av reglene i gjeldsbrevloven som angår enkle gjeldsbrev gjelder analogisk (tilsvarende) for enkle krav som ikke er knyttet til gjeldsbrev. Således vil for eksempel reglene i gjeldsbrevloven om ekstinksjon komme tilsvarende til anvendelse på andre enkle pengekrav. Viktige regler om pengekrav finnes også i finansavtaleloven fra 1999.
