Fosdalens Bergverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fosdalens Bergverk ble etablert i 1906, i Malm i Nord-Trøndelag. Gruva hentet ut jernmalm fram til 1989 da den ble slått konkurs. Den ble drevet videre frem til 1999 under navnet "Nye Fosdalen Bergverk". Gruva i Malm er Nord-Europas dypeste.

[rediger] Historie

Utgangspunktet for bergverksdrifta i Malm finner man i Östersund, Sverige, der et selskap under navnet Nordiska Grubaktiebolag ble etablert i 1903. Initiativtakeren het Eric Taflin og var bolagets første administrerende direktør. De viktigste malmforekomstene som Grubaktiebolaget eide fra starten av, var Liikivara i Sverige og Repparfjord i Finnmark. Bolaget begynte tidlig å utvide sin virksomhet på norsk område. Taflin hevdet nemlig at det utvilsomt var store muligheter for malmfunn i Norge.

Taflin kom derfor over til Norge og begynte malmleting for bolagets regning. På kort tid kom en utstrakt skjerpevirksomhet i Nord-Norge hvor bolaget ervervet flere mutinger. De fleste skjerperanmeldelsene som kom til bolagskontoret visste seg og være temmelig verdiløse. Den beste forekomsten var den lille jernmalmgruva på Meløyvær i Senja.

For lettere å administrere gruvedriften på Meløyvær og for bedre å kunne ta vare på sine bergverksinteresser i Norge, ble det snart aktuelt å etablere et datterselskap, og dette førte til at A/S Nordiske Grubekompagni ble opprettet den 15. november 1905 med kontor i Harstad.

Malmletingen nordpå, som ga få positive resultater, forplantet seg om ikke lenge til det sørlige Norge. Ved flere anledninger var det fra Trøndelag sendt malmprøver til Grubekompagniets kontorer i Harstad, og dette ga støtet til at disponent G.O Gregor og hans folk begynte og studere de geologiske kart over strøkene omkring Trondheimsfjorden. Det ble tatt beslutning om at 2 mann skulle reise sørover til Trøndelag på malmleting.

Det ble Berge Flage og disponent Gregor som reiste til Trøndelag. De la opp sin rute på Innherred og Namdal og kom først til Ulven i Følling. Derfra reiste de videre til Overhalla og Grong hvor de undersøkte noen gamle malmforekomster. Men, disse var så fattige at de ikke var drivverdige, og derfor vendte de tilbake til Følling.

Etter turen til Namdal skilte Gregor og Flage lag på Ulven. Med sitt nødvendigste reiseutstyr i en koffert gikk Flage til fots fra Følling til Solberg i Beitstad, og der skysset prestedrengen ham over sundet til Strømnes. Om kvelden tok han inn på skyssstasjonen hos Jakob Malmo i Malm (da med navnet Malmo).

Flage hadde to oppdrag. Det ene var å undersøke en gammel svovelkisgruve som det en gang hadde vært prøvedrift i engang på 1700-tallet. Flages andre oppdrag var å lete etter malm. I terrenget orienterte han seg etter geologiske kart, men han gikk uten kompass. Kisgruva fant han. Noen gruve i egentlig forstand var det ikke, bare en skjæring i fjellet. Disponent Gregor hadde spesielt bedt ham undersøke den nærmere og videre se på den malm som skulle vært kjørt ned til sjøen i Malm. Flage fant sligdungen som lå tett ved et sagbruk som da stod nede ved elven som kommer ned ved sørsiden av Malm. Flage be snart klar over at svovelgehalten var så liten at gruva ikke var drivverdig.

Da det ikke så ut til å være noe å finne, tok Flage fatt på hjemturen. I kveldingen kom han vandrende nedover Grytdalen like ovenfor gården Fosdal. Der la han merke til en liten fjellskrent like ved. I denne fjellskrenten så han en merkelig åre. Da han slo løs noen steiner med berghammeren, så han med en gang at de inneholdt malm.

Dagen etter ringte han til disponent Gregor og ga rapport om funnet. Gregor ba ham øyeblikkelig anmelde skjerpet til lensmannen i Beitstad, og med en av Jakob Malmos hester kom han seg til Veldemelen der lennsmannskontoret var. Anmeldelsen ble gitt til lennsmann Welde, 4. august 1906. Søndag 19. august ble nyheten forkynt fra Malmo kirkebakke.

Funnpunktet lå bare 120 meter over dalbunnen og ble anmeldt under kjennetegnet "Gregor". Gregorgruben var også navnet i den første driftstiden. Siden ble navnet forandret til Malmogruben.