Franco Scaglione
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franco Scaglione (Firenze, 16. september 1916 - 19. juni 1993) var en italiensk bildesigner, berømt for sine aerodynamiske design da han jobbet for Bertone.
Han studerte til flyingeniør, ble avbrutt av den andre verdenskrig, og begynte etter krigen å arbeide hos Pininfarina, men ble snart ansatt hos Bertone. Hans første design i samarbeid med Nuccio Bertone var Abarth 1500 Biposto Coupe i 1952, som ble vist for første gang på bilutstillingen i Torino i 1952. Alfa Romeo 1900 «B.A.T.» 5, 7 og 9-modellene ble vist på samme utstilling de tre påfølgende år (1953, 1954, 1955), og i tillegg sto han bak modellene Arnolt-Aston Martin DB2/4 Spider (New York Auto Show, 1954) og Alfa Romeo 2000 Sportiva (1954). I tillegg sto Scaglione bak designet på Arnolt Bristol i 1953 og NSU Sport Prinz i 1959. Han var sentral bak designet til Alfa Romeo Giulietta Sprint, en av de mest kjente, italienske bilene etter krigen, noe som etablerte Bertone som en karosserifabrikant med høyt volum. I 1959 fikk han selskap hos Bertone av Giorgietto Giugiaro.
Scaglione fortsatte med å designe den Porsche 356-inspirerte Porsche-Abarth Carrera GTL (1959). Dessuten sto han bak Lamborghini 350GTV i 1963, og ATS 2500 GT i 1964. Hans design på Alfa Romeo 33 Stradale (1967) blir av mange ansett som en av de vakreste bilene i verden. Scaglione var også konsulent for Frank Reisner og hans Intermeccanica, og bearbeidet designet på «Apollo GT» (1961) og «Italia GFX» (1966), og dessuten designet han «Titania Veltro» (1966), «Murena 429GT» og det som ble hans siste design – «Indra» i 1971.
