Fugl Føniks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fugl Føniks er et fabeldyr fra egyptisk mytologi, hvor den er et symbol på gjenfødelsen. Legendene om fugl Føniks finnes også i gresk og romersk mytologi og i kristen ikonografi.
I senere tolkninger er den også blitt symbol på gjenoppstandelse, udødelighet og liv etter døden. Fuglen lignet en hegre med fjær i gull og rødt.
Ifølge sagnet lever Føniks i mellom 500 og 1 000 år. Mot slutten av livsløpet flyr den til den hellige byen Heliopolis, hvor den bygger et reir av myrra i tempelet til solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden, og både reiret og fuglen brenner kraftig og blir til aske. Fra denne asken gjenoppstår Føniks som en ung, ny fugl, som stiger høyt opp på himmelen. Dette blir i dag også brukt i overført betydning når man snakker om «fugl føniks».
I tidlig kristen gravskulptur er Fugl Føniks symbol på oppstandelse og håp om seier over døden.
Fuglen kan òg muligens oppfattes som et kosmologisk motiv da den finnes i den nederste delen av globen på prekestolen i Mariakirken i Bergen. Fugl Føniks er også et av de dyresymbolene som er brukt i alkymien.
I Harry Potter-bøkene har professor Humlesnurr en føniks kalt Vulcan.
