Gabriel Kirsebom Kielland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gabriel Kirsebom Kielland (født 26. januar 1796 i Stavanger, død 20. april 1854 i Lyngdal) var en norsk prest og misjonspioner.
Herlufsholm skole i Danmark fra 1810, examen artium ved Københavns universitet 1816. Teologisk embedseksamen i Kristiania 1823. Gift med Gustava Blom 1824. Sokneprest til Finnø 1826-37. Sokneprest til Lyngdal 1837-54.
Et utvalg av hans etterlatte brev m.m. ble utgitt av hans sønn Hjalmar under tittel: "En gammel prests efterlatte papirer" (1922). Han førte en utstrakt brevveksling med venner i Norge og utlandet, og oversatte fra tysk en verdenshistorie for skole og familier.
Etter å begynt det teologiske studiet kom han over noen skrifter utgitt av Brødremenigheten der, som la grunnlaget for at han resten av sitt liv skulle framstå som en pionér for misjonssaken. Brødremenigheten hadde sitt utspring i Herrenhuterbevegelsen, som fortsatt er aktive, både i Tyskland og i Danmark. Gabriel fikk et nært forhold til forstanderen Niels Johannes Holm, og ble i april 1823 opptatt i Menigheten. Misjonstanken er grunnleggende for Brødremenigheten, og allerede i desember 1826 bidro presten Kielland til stiftelsen av ”Forening i Stavanger til Guds Riges Udbredelse blant Hedningerne”, den aller første misjonsforening i Norge. Deretter tok det drøye ti år før initiativet kom til å danne en nasjonal sammenslutning av de norske misjonsforeningene. 12. oktober 1841 førte Gabriel i pennen et sirkulære med oppfordring til samling, og utformet innbydelsen til ”Norges samtlige Missionsvenner” 21. mai 1842 om å samles i Stavanger. Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger 9. august 1842. I Lyngdal sto presteparet i spissen for varige forandringer lokalt og nasjonalt. Andre juledag 1837 ble Lyngdal Afholdsforening stiftet på kirketrappen, og det ble dannet misjonsforeninger omkring hver av kirkene i sognet.
