Gail Devers
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yolanda Gail Devers (født 19. november 1966 i Seattle, Washington) er en amerikansk friidrettsutøver som vant to olympiske gull på 100 meter.
Devers var tidlig et stort talent på både 100 meter og 100 meter hekk, og trente for å delta i Sommer-OL 1988 da hun fikk helseproblemer, blant annet migrene og dårligere syn. hun kvalifiserte seg til deltakelse på 100 m hekk, der hun ble slått ut i semifinalen, men helseproblemene fortsatte å forverre seg.
I 1990 fikk hun diagnosen Graves' syndrom, og begynte med strålebehandling. Devers ble frisk igjen forbausende raskt og gjenopptok treningen. Under VM 1991 tok hun sølv på 100 meter hekk.
Under Sommer-OL 1992 kvalifiserte Devers seg til finalen på 100 meter. Finalen ble svært jevn, det skilte bare seks hundredels sekund mellom de fem første i mål. Målfotoet viste at Devers såvidt hadde slått Juliet Cuthbert fra Jamaica. I finalen på 100 meter hekk, Devers' favorittøvelse, var Devers uheldig. Hun ledet helt til hun støtte borti den siste hekken og snublet over mål på en femteplass.
I VM 1993 tok Devers en ny tittel på 100 meter, igjen etter målfoto, denne gang foran Merlene Ottey. Hun vant også 100 meter hekk, en tittel hun forsvarte i VM 1995.
100 meter-finalen under OL 1996 i Atlanta ble også svært spennende. Marlene Ottey og Devers endte på samme tid, og ingen av dem visste hvem som hadde vunnet. Devers ble dømt først i mål, og ble den første kvinnen som forsvarte gullmedaljen på 100 meter siden Wyomia Tyus. I finalen på hekkeøvelsen mislyktes Devers igjen, og måtte nøye seg med en fjerde plass. Hun tok sin tredje olympiske gullmedalje med laget på 4x100 meter stafett.
Etter disse lekene konsentrerte Devers seg utelukkende om hekkeløp. Hun ble igjen verdensmester i 1999, men ble slått ut i semifinalen under OL 2000 i Sydney.
