Generisk programmering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Generisk programmering er en paradigme for programmering av datamaskiner.
Generisk programmering innebærer at man programmerer med allmenne typer. Kildekoden fungerer med vilkårlige typer, og den egentlige typen er parameter. Kompilatoren generer da kode som passer for hver forskjellig type som er brukt.
Hensikten med generisk programmering er å gjenbruke kode, samt å kunne starte med kravene til algoritmen, i stedet for kravene til typen som ved objektorientert programmering.
Programmeringsspråk som har støtte for generisk programmering inkluderer Java, C++, Ada og Eiffel.
Et eksempel på generisk programmering i utstrakt bruk er standardbiblioteket til C++.
Her er et eksempel i C++ av Alexander Stepanov, en av arkitektene bak dette biblioteket:
template <class StrictWeakOrdered> inline StrictWeakOrdered& max(StrictWeakOrdered& x, StrictWeakOrdered& y) { return x < y ? y : x; }
Koden over tar inn en type som parameter (StrictWeakOrdered) og returnerer den største verdien.
[rediger] Se også
- Funksjonell programmering
- Objektorientert programmering