Geostasjonær bane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En geostasjonær bane er en sirkulær bane i jordas ekvatorialplan. Ett hvert punkt i banen roterer i samme retning og med samme periode omkring jorda, som jordas egen rotasjon. Fra jordoverflata vil en satellitt i geostasjonær bane synes å stå stille.
Geostasjonære baner er nyttige fordi de plasserer satellitten stasjonært med hensyn til et fast punkt på den roterende jorda. En antenne kan rettes i en bestemt retning og få kontakt med satellitten. Banen til satellitten er i en høyde på ca. 35 786 km over jordoverflaten.
Geostasjonær bane er et spesialtilfelle av geosynkron bane, som også brukes på noen kunstige satellitter. En satellitt i geosynkron bane vil ha omløpstid på nøyaktig ett døgn, men banen er elliptisk, ikke nødvendigvis sirkulær (en sirkel er et spesialtilfelle av en ellipse). Banen er heller ikke nødvendigvis i jordens ekvatorialplan.
Geosynkron bane og geostasjonær bane var først omtalt av science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke i 1945, som nyttige baner for kommunikasjonssatellitter. Dette gjør at de av og til omtales som «clarkebaner».
