Gjendiktning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gjendiktning er en form for oversettelse der en forsøker å overføre noe annet og mere av innholdet i et litterært arbeide enn det som kommer fram ved en vanlig ordrett oversettelse. Uttrykket brukes vanligvis om verker av poetisk karakter. Sagt på en annen måte, består det i å kle om et dikts «sjel» fra en språkdrakt til ens egen. Vi får en oversettelse med selvstendig litterær kvalitet.
Enhver oversettelse fra et språk til et annet gir lett et tap av mening. Ordene betyr ikke nødvendigvis det samme i for eksempel norsk og dansk, selv om de skrives likt. Ord forandrer også betydning over tid innafor ett språk. Man skal ha godt kjennskap til både språk og åndsliv i begge land og tidsaldre for å gjøre en god gjendiktning. I tilleg bør man være dikter selv.
Mange eldre litterære verker var laget på vers. I mange tilfeller var dette for å lette memorering og gjengivelse uten å bruke skrift, siden «papir» var sjelden vare. Når vi i dag fortsatt kan lese verker som Iliaden og Odysseen på verseføtter på norsk, skyldes det at flere norske diktere og litteraturforskere har bearbeidet gamle manuskripter.
Flere norske diktere og forfattere har gjort gode gjendiktninger i tillegg til å oversette litteratur. Dette kan både henge sammen med en vanskelig økonomi som skribent - og utfordringen som ligger i å få det til. Mange slike prosjekter har, i likhet med egne verker, måttet modnes over år før endelig alle ordene er kommet på riktig plass.
Blant norske gjendiktere kan nevnes
- André Bjerke, både fra tysk og engelsk.
- Halldis Moren Vesaas
- Sigmund Skard
- Hartvig Kiran
- Jan Erik Vold, blant annet av Bob Dylan
