Griffel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En griffel (av gresk grafeion, «skriveredskap») er en stift til å skrive med på ei skifer- eller vokstavle. For øvrig kan ulike redskaper som brukes til å risse i overflata på arbeidsstykket med, få betegnelsen griffel.
De eldste kjente griflene er funnet ved arkeologiske utgravninger i Irak, og ble brukt i Mesopotamia. Seinere kom grifler og tavler i utstrakt bruk i Europa, og tavle og griffel var gjennom århundrer standard utstyr for skoleelever i de fleste land.
Skolegriflene var 4-6 mm i diameter, og var som tavla laga av skifer, ofte omvikla med papir. Griffelen var gjerne framstilt av en type skifer som var noe hardere enn tavla. Når en skrev med griffelen på tavla, kom skrifta fram i grått, ved det pulveret som griffelen ripte løs fra overflata av tavla. Skrifta kunne deretter vaskes vekk med vann. Etter langvarig bruk kunne tavla få en svært ru overflate.
Et senter for framstilling av både tavler og grifler i Europa var den vesle byen Steinach i Thüringen i Tyskland. Her ble det fra 1600-tallet og langt ut på 1900-tallet framstilt grifler og tavler som ble eksportert til hele verden. Fram til slutten av 1800-tallet ble griflene framstilt for hånd. En griffelmester gjorde klar emnene; deretter overtok kvinner og barn det møysommelige arbeidet med å slipe til griffelen med en skavekniv, spisse den og vikle papir rundt. Mot slutten av 1800-tallet overtok maskinene produksjonen i såkalte Grosshütten. Den siste sendinga av grifler fra Steinach fant sted i 1968 - til Sri Lanka.