Grotesk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordet grotesk betyr i dagligtale rar, fantastisk, stygg eller bisarr. Ordet brukes derfor ofte for å beskrive merkelige former som f.eks. vannkastere (fabeldyr) på et kirkebygg. Tilsvarende brukes begrepet på bestemte måter innen ulike fagområder.
Innhold |
[rediger] Innen kunst
Innen kunsten er grotesker en dekorativ form for arabesker, typisk veggmalerier, relieffer eller veggdekorasjoner, med utstrakt bruk av mennesker, dyr og planter, gjerne spesielle dyrefigurer som fabeldyr. Disse var svært moderne i antikkens Roma og i renessansen, både som veggdekorasjoner og bokillustrasjoner. I middelalderen lagde de gjerne illuminerte tekster i bøkene (f.eks. at første bokstav på en sidelages svært grafisk og dekorativ) – dette kan også kalles en grotesk.
[rediger] Innen typografi
Grotesk (også kalt sans serif) er betegnelsen på skrifttyper uten seriffer. Navnet ble skapt av William Thorowgood, den første som lagde en grotesk skrifttype med små bokstaver (minuskel), i 1832. Groteske skrifttyper for store bokstaver (versal/majuskel) kan spores tilbake til det gamle hellas, men fantes i moderne tid fra 1816.
[rediger] Innen litteratur
Innen fiksjon kan en figur kalles grotesk dersom han frambringer både følelsen av symatpi og avsky hos leseren. Et typisk eksempel er de filmatiserte versjonene av Ringeren fra Notre Dame (Victor Hugo), der Quasimodo typisk framstilles som en figur som er grotesk av utseende, men som har et sympatisk vesen når man blir kjent med ham.
[rediger] Innen arkitektur

Disse skulpturene er ofte blandet sammen med vannkastere, men disse er ikke laget for å lede vann. Denne skulpturtypen blir også kaldt chimera.
[rediger] Etymologi
Ordet grotesk stammer fra den samme latinske roten som ordet grotte, som betyr liten hule eller hull. Begrepet stammer fra avdekkingen og gjenoppdaelsen av gamle romerske dekorasjoner på 1400-tallet. Disse hulene viste seg å være rom og korridorer i Domus Aurea, et ufullendt palass som keiser Nero begynte å bygge i år 64.