Høvel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En høvel er et skjærende redskap som brukes til å skjøre av tynne spon av ett materiale. Hensikten med en høvel er enten å lage en ujevn (ru) overflate fin og glatt, eller å gjøre emnet man jobber med noen tidels millimeter tynnere.
Høvler blir konstruert av primært to materialer, enten tre eller stål. Men skjærebladet er alltid av stål. Skjærebladet er alltid justerbart i høyden, slik at man kan få så store spon man ønsker.
Innhold |
[rediger] Utforming
En høvel består av et høvlhus og en blok. Høvelhuset er majoriteten av høvelens masse, mens blokken (som oftest er i midden av høvelen) er stedet hvor høvelens skjæreanordning sitter. Skjæreanordningen består av ett høvljern og jernets feste. På en trehøvle er dette festet en kile som er klamt ned i en kilegang. På en stålhøvel er dette festet en kile festet til en skrue som kan justeres noe enklere enn en trehøvel.
Høveljærnet har en slipevinkel på mellom 20 og 30 grader, avhengig av harheten på det materialet det skal jobbes på. Jo hardere materiale, jo større vinkel.
Bunnen av høvlhuset kalles en såle. På trehøvler må sålen smøres med voks for å gli bedre. Noen stålhøvler er rillete å undersiden, for å få mindre friksjon mellom høvelen og det underliggende materialet.
[rediger] Typer
Høvler brukes i ett utall fagfelt, men det mest vanlige faget er tømring og snekkring.
[rediger] Pusshøvel
Dette er den vanligste høvelen, som store deler av befolkningen har hatt i hendene, eller i det minste forbinner med en høvel. Hvor det vises to bilder av en slik i denne artikkelen. Den er forholdsvis kort og er beregnet på korte arbeidsstykker og til avsluttende finhøvling.
[rediger] Rubank
Rubank eller langhøvel brukes til å planere større arbeidstykker med. Den ser lik ut som en pusshøvel, men er lengre. Og egner seg derfor til å rette av mer ujevne flater.
[rediger] Historie
En høvel er ett primært verktøy for en snekker, men har ikke på langt nær den samme alder som f.eks hammer eller sag. De tidligste spor etter høvelspon er funnet i egyptiske kister fra 400 f.Kr. Dette er litt tvetydig, da egyperne ikke kjente til utviklingen av stål før mange århundrer senere.
Den eldste høvel man kjenner til i dag er funnet i Pompeii, og er rundt 2000 år gammel. Mens mange forskere mener helt bestemt at det var grekerne som utviklet høvelen for rundt 2000 år siden. Utviklingsmessig har høvelen forandret seg lite siden grekernes oppfinnelse. Utviklingen har stort sett kun dreid seg om material typer og tildels små endringer i grepsanårdninger.
Jern ble introdusert som materialet til høvelhus i slutten av 1800-tallet av Leonard Bailey som patenterte mange høvler fra 1858 under navnet Stanleyhøvel.
I den aller nyeste tid er det introdusert elektriske høvler. Hvor utformingen er helt anderledes enn de muskeldrevene, men resultatet av arbeidet med dem er nogen lunde det samme (i hvertfall ved de enkleste arbeider).
