Handverker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En handverker er en utdannet spesialist, en fagperson som utfører manuelt arbeid. Handverkeren er dyktig i et spesielt handverk der han benytter redskap og maskineri. Handverkere var de dominerende produsenter av varer før den industrielle revolusjon.
Begrepene håndverk og håndverker har trolig kommet inn i norsk språk i middelalderen, sammen med tyske håndverkere som slo seg ned i norske byer.
[rediger] Opprinnelse
I følge den vanlige økonomiske teorien oppstår delingene av yrker samtidig med den indre markedsutviklingen (Adam Smith). Likevel, i følge økonomen John Hicks, var både kjøpmenn og handverkerne opprinnelig tjenere for herskerne, noe som begynte mye tidligere.
[rediger] Handverkerlaug
I middelalderen var de vanligvis organisert i laug. Lauget var en forening av mesterhandverkere som var gitt frihetsbrev av den lokale suverene myndigheten. Lauget kontrollerte alle sider av produksjonen og distribusjonen for å sikre kvalitet og å hindre konkurranse fra ytre markeder. Sammen med kjøpmennene utgjorde handverkerne det midterste lag i det sosiale hierarkiet, mellom de landeiende aristokratene og landarbeiderne.
For å bli en handverker i lauget ble en person satt under en mesterhandverker som en ubetalt lærling allerede i ung alder. Hvis lærlingen fullførte læringen ble lærlingen så en betalt svenn. For at en svenn skulle bli en mesterhandverker måtte han lage et «mesterstykke» som målte seg med laugets standarder.
