Hans Nielsen Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Så du etter politikeren Hans Nilsen Hauge?

Legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824) malt omkring 1800.

Adolph Tidemands kjente maleri Haugianerne fra 1852 viser en ulovlig gårdsandakt.

Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 i Tune, død 29. mars 1824) var en norsk legpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen kjent som haugianerne.

[rediger] Liv og gjerning

Hauge var fra Rolvsøy (i daværende Tune, i nåværende Fredrikstad) i Østfold. Som 25-åring fikk han sitt «åndelige gjennombrudd»: En dag han var ute på åkeren og pløyet følte han at «Guds kjærlighet besøkte ham». Etter dette begynte han som predikant. Hans prekener la vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.

I årene fra 1797 til 1804 gikk han fra sted til sted, og mens han gikk strikket han. På de gårdene han fikk husrom hjalp han litt til og samlet de som bodde på gården og nabogårdene til andakt. Dette var ikke lovlig, siden konventikkelplakaten fra 1741 forbød legfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri.

I de 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg hjalp han folk med å drive handel og industriforetak. Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort.

[rediger] Noen verk

De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke (Christiania 1798)
Den christelige Lære (København 1800)
Livet i Døden (1818)
Udtog af Kirke-Historien (1822)
Huus-Postil (Christianssand/Christiania 1822)
Testament til sine Venner (1824)

[rediger] Arven etter Hauge

Hans skjebne kom til å spille en stor rolle når det gjaldt utviklingen av den norske grunnlov i 1814, etterhvert som staten kom frem til at han ikke hadde gjort noe straffbart. Det er i denne forbindelse laget en film om ham.

Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i 1800-tallets norske kirkehistorie, blant annet videreført av Indremisjonen.