Havoverflatetemperatur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Havoverflatetemperatur (også kalt SST etter «Sea surface temperature» på engelsk) er temperaturen i vannoverflaten. I praksis vil betydingen av overflaten variere litt etter hvilken målemetode som er brukt.
[rediger] Måle SST
Forskjellige måleteknikker av SST kan av og til gi forskjellige resultater. De tidligste teknikkene gikk ut på å sette et termometer i en bøtte med vann man hadde tatt opp fra sjøen. De første automatiske teknikkene gikk ut på å måle temperaturen i vannet som ble tatt ombord på store skip. Disse målingene var inkonsistente, siden vannet som blir pumpet inn blir tatt fra forskjellige dyp fra båt til båt og kunne også variere etter hvor tungt et skip var lastet.
De mest eksakte målemetodene er nok målinger fra stasjonære bøyer der målingene tas omtrent 1 m under havoverflaten. Det finnes også mange bøyer som driver rundt med havstrømmene, og disse målingene blir sendt opp til satellitter for videre distribusjon. Data fra disse drivende bøyene kan riktignok være noe uåplitelige. Særlig i Stillehavet er det plassert ut mange bøyer for å studere og varsle El Niño-fenomenet.
Satellitter blir mer og mer brukt til å måle havoverflatetemperaturen, siden de kan måle temperaturen over store områder. Satellittene måler varmestrålingen, som er den infrarøde delen av det elektromagnetiske spekteret, fra overflaten. Bølgelengdene de måler er valgt empirisk, og er bølgelengder som kan gå gjennom atmosfæren uten å bli absorbert (med mindre det er skyer), og som har maksimal svart legemsstråling. Problemet med satellittmålinger er at de bare måler det øverste 10 mikrometer tykke laget av overflaten, og vil kanskje ikke representere den «virkelege» havoverflatetemperaturen i det øverste metertykke laget. Siden satellittene ikke kan måle gjennom skyer, vil temperaturen som måles alltid være i fint vær. Fordelene med å kunne måle temperaturen over så store områder som satellittar kan, er likevel mye større enn ulempene.
[rediger] SST og tropiske sykloner
SST over 26,5ºC er regnet for å være ideelle temperaturer for å danne tropiske sykloner, og som regel får man kraftigere sykloner jo høyere havoverflatetemperaturen er. Det er riktignok flere faktorer som skal til for å danne tropiske sykloner.
En tropisk syklon tar til seg såpass mye varme og rører om overflatelaget i havet så pass mye at havoverflatetemperaturen ofte er lavere enn i omgivelsene etter at en tropisk syklon har passert. Dette kan av og til hindre at nye tropiske sykloner oppstår.
Endringer i SST kan være viktig for livet i havet. Organismer som plankton, sjøgress, skalldyr, fisk og pattedyr kan alle bli påvirket av slike endringer, men man har ennå ikke full oversikt over hvor stor rolle slike endringer spiller.
