Hjelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For plantengruppen hjelmer, se Hjelmer

Hjelm fra middelalderen med god beskyttelse av nakken og smale åpninger til å se gjennom.

En hjelm er et plagg som beskytter hodet. Fra oldtiden brukte man hjelmer av treverk og lær, og senere metall. I etterkrigstiden har det blitt vanlig med hjelmer av plastikk, glassfiber og kunstfiber, særlig kevlar.

En hjelm kan også være en grafisk figur eller en mer plastisk formet figur, som inngår som del av et våpenskjold. En slik hjelm er en stilisert utgave av en virkelig hjelm fra middelalderen. I våpenskjold står hjelm (én eller flere) plassert på skjoldets øverste kant. Fra hjelmen henger et oppfliket hjelmklede og på hjelmens isse er det et hjelmtegn. I Norge har de offisielle kommunevåpen, riksvåpen og kongevåpen ikke hjelm, og de hjelmtypene som brukes i private våpen har ikke noen spesiell rangordning eller symbolikk. Dette i motsetning til forholdet i enkelte andre land.

Hjelmer er vanlig innen det militære, byggevirksomhet, gruvedrift, og innen enkelte idrettsgrener, som amerikansk fotball, baseball, ishockey, bandy, enkelte kampsporter og fjellklatring. Motorsykkelhjelmer og sykkelhjelmer på nå påbudt flere steder, i Storbritannia er det bare sikher som har lov til å kjøre motorsykkel uten hjelm.

[rediger] Se også

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Hjelm

• Visir

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.