Hjemmebrent
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Hjemmebrent» har flere betydninger.
Hjemmebrent er ulovlig produsert brennevin. Navnet henspiller på illegal produksjon hjemme hos privatpersoner, men uttrykket omfatter også ulovlig produksjon i større skala.
[rediger] Produksjon
Tradisjonelt lages hjemmebrent av sats: Råstoff som er blandet og satt til gjæring. Mange slags råstoffer kan brukes i satsen, men i Norge er satsen ofte en blanding av vann, sukker og gjær. Det finnes flere spesialproduserte gjærtyper til dette formålet. Ved å bruke spesialgjær vil man kunne få sats av høyere kvalitet, og dermed også mer destillat per liter sats.
Satsen destilleres, men ofte med en kvalitet som gir for store mengder fusel og brennevinet renses derfor omhyggelig med kullfilter. Ferdig hjemmebrent er ofte nesten ren alkohol (95,6 % og lavere).
Rester av fusel er forøvrig det som gir karakteristisk smak til forskjellige typer brennevin, og det å kontrollere hva som blir igjen av rester er en omfattende vitenskap.
I nyere tid har hjemmebrent blitt mer raffinert, man kan fjerne mer av fusel-oljene, og dermed forbedret kvaliteten på brennevinet betydelig. Mange "hjemmebrennere" har lært dette så bra at de lager brennevin som har tilsvarende eller bedre kvalitet enn kommersielt produsert brennevin. Dette skyldes mer raffinerte hjemmebrentapparat som gjør renere "kutt" enn kommersielle destilleri.
Hjemmebrentapparat finnes stort sett i to varianter; Pot, og Reflux. En "Pot-Still" er det minst avanserte apparatet, og består stort sett av et kokekar med en kondenseringsannordning på. Disse apparatene tar med seg store deler av smak og aroma fra satsen, og brukes til å lage konjakk, whiskey og andre smakfulle brenneviner. En mer avansert modell er en "Reflux-Still", som fungerer ved at den kondenserer noe av alkoholdampen i en kolonne fyllt med et materiale med stor overflate (Kobber-/Stålull er mest brukt). Når dampen siver gjennom kolonne-fyllet tar den til seg mer ethanol fra væsken som allerede er kondensert, dermed blir resultatet sterkere brennevin. De mest populære modellene av disse apparatene er VM og LM, Vapor-Management og Liquid-Management.
VM: VM funker ved at man har to kondensatorer, en i toppen av kolonnen, og en som er koblet til kolonnen via et rør med en kran på rett under der kondensatoren i kolonnen begynner. Man styrer hvor mye reflux man har ved å styre hvor mye damp som kommer over til den andre kondensatoren.
LM: LM funker ved at man har en stor kondensator, og ventiler som styrer hvor stor mengde av brennevinet som skal returneres til kolonnen. Disse er litt mer krevende å bygge enn VM apparatene, men har vært veldig populære.
[rediger] Lovregulering
Det er forbudt i de fleste land å lage brennevin uten særskilt løyve, selv til eget bruk. I Norge er dette hjemlet i Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., der det står at man må ha bevilling for å produsere alkoholholdig drikk. Denne loven gir imidlertid adgang til brygging av øl og vin.
Årsakene til at det er straffbart å brenne hjemme ligger i politiske myndigheters ønske om å regulere konsumet av alkohol, samt at hjemmebrenten kan ha helseskadelige urenheter som kan fanges opp i internkontrollen til profesjonelle destillerier.
Brannfare og eksplosjonsfare er også betydelig, noe som gjør det sterkt uønsket at hjemmebrenning foregår i boligstrøk.
Hjemmebrenning siteres gjerne som et eksempel på hvor lovens bokstav er i konflikt med folks rettsfølelse. Mange kjenner noen som brenner hjemme.
I noen få land, som New Zealand, har det vært tillatt å brenne hjemme i flere år. I Irland ble hjemmebrent, kalt poteen, sett som en del av opprøret mot de britiske myndighetene, og fikk dermed en politisk dimensjon. Man får nå kjøpt fabrikkprodusert poteen på en del irske flyplasser; selve brennevinet er av dårlig kvalitet, og det er mytene omkring det som gjør det til en attraktiv souvenir blant annet for mange irsk-amerikanske turister.
Det engelske begrepet på hjemmebrent er moonshine. Et navn som henviser til at hjemmebrenten blir laget i nattens mulm og mørke utenfor allmennheten.