Hooverphonic
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hooverphonic | |
| Land | Belgia |
| Opphav | Sint-Niklaas |
| Periode | 1995– |
| Sjanger(e) | Rock Pop Elektronisk Trip Hop |
| Plateselskap(er) | Sony BMG |
| Medlemmer | Geike Arnaert Alex Callier Raymond Geerts |
| Tidligere medlemmer |
Frank Duchêne Liesje Sadonius |
| Nettsted | http://www.hooverphonic.com/ |
Hooverphonic er en belgisk rock- og pop-gruppe som ble grunnlagt i 1995. Gruppen ble tidlig kategorisert under sjangeren Trip Hop, men de videreutviklet raskt lydbildet sitt til å gjelde flere sjangre. I begynnelsen het de Hoover, men endret senere navnet til Hooverphonic etter at de oppdaget at andre grupper brukte bare Hoover. De første medlemmene i gruppa var vokalist Liesje Sadonius, keyboardspiller Frank Duchêne, bassgitarist og programmerer Alex Callier og gitarist Raymond Geerts.
Innhold |
[rediger] Historie
Bandet fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom låta «2 Wicky» (fra A New Stereophonic Sound Spectacular) som ble brukt som filmmusikk på Bernardo Bertoluccis film Stealing Beauty fra 1996. Etter utgivelsen av A New Stereophonic Sound Spectacular forlot vokalist Sadonius bandet og inn kom Kyoko Baertsoen (sanger fra det belgiske bandet Lunascape) som ble i gruppen til 1998, hvor hun ble erstattet av Geike Arnaert, som er nåværende vokalist.
Etter en omfattende europeisk turné med andre artister som Massive Attack, Morcheeba og Apollo 440 ga bandet ut Blue Wonder Power Milk i 1998 med 18 år gamle Arnaert som sanger. Dette albumet skilte seg ut fra den forrige utgivelsen ved at det hadde mindre taktpauser og flere samplinger samt tradisjonelle sangstrukturer. Singelen «Club Montepulciano» ble en stor slager i Belgia og ved forskjellige collegeskoler i USA. «Renaissance Affair» fra samme album ble forøvrig brukt i amerikansk reklamekampanje for den nye «folkevogna» fra VW, mens «This Strange Effect» ble brukt i reklame for en mobiltelefon fra Motorola.
Bandet fulgte opp med utgivelsen The Magnificent Tree (2000), som førte gruppen mot et varmere og mer mottagelig lydbilde. Høydepunktene på dette albumet var «Out Of Sight», «Mad About You» (som ble en stor hit i Europa), og tittelsporet, som låner tungt av Crosby, Stills & Nash's låt «Guinnevere». Samme år ble Hooverphonic forespurt om å skrive en låt for åpningsseremonien til Europamesterskapet i fotball, som ble holdt i Brussel, Belgia. Resultet ble en 12 minutter lang sang kalt «Visions» og som tilslutt ble kjenningsmelodien for hele mesterskapet. Åpningsseremonien ble forøvrig sett og hørt av over en milliard mennesker. Albumet førte også til at bandet ble et stort merkeplaster på markante musikkfestivaler i Europa.
I 2002 skiftet Hooverphonic sjangerretning igjen, og resultatet ble konseptalbumet Hooverphonic Presents Jackie Cane. Albumet er basert på en historie om en fiktiv karakter. Karakteren, Jackie, er en sanger og kjendis som blir kastet inn i rampelyset på bekostning av hennes forhold til sin tvillingsøster. Hun blir drevet vanvidd av kjendispresset, slutter i bransjen og returnerer hjem for å prøve og forbedre sitt forhold til søsteren. Jackie Cane ivaretar de kjente elementene fra Hooverphonics tidligere utgivelser, og mest kjent er låtene «Nirvana Blue», «Human Interest» (som har en klar referanse til låta «Echoes» av Pink Floyd) og «The World Is Mine» som var deres første singel. Utgivelsen solgte til platinum i Belgia og Hooverphonic vant pris for beste gruppe og beste album i 2002.
I 2003 ga bandet ut livealbumet Sit Down and Listen to Hooverphonic, som hadde flere utvalgte sanger fra Hooverphonics katalog samt flere nye låter som «Antarctica», «The Last Thing I Need Is You» og en coverversjon av Lee Hazlewoods låt «My Autumn's Done Come». De startet også på en omfattende Europaturné i september 2003, og spilte over 100 konserter. Bandets femte studioalbum var dobbeltutgivelsen No More Sweet Music/More Sweet Music som ble utgitt i desember 2005. I 2006 konsentrerer gruppen seg om å holde konserter rundt på kontinentet.
[rediger] Musikere
- Alex Callier – Programmering, bassgitar & keyboards (1995–)
- Raymond Geerts – Gitar (1995–)
- Frank Duchêne – Lydtekniker & keyboards (1995–1999)
- Liesje Sadonius – Vokal (1995–1996)
- Kyoko Baertsoen Vokal (1996–1998)
- Geike Arnaert – Vokal (1998–)
[rediger] Diskografi
- 1996 – A New Stereophonic Sound Spectacular
- 1998 – Blue Wonder Power Milk
- 1998 – Battersea (EP)
- 2000 – The Magnificent Tree
- 2002 – Hooverphonic Presents Jackie Cane
- 2003 – Sit Down and Listen to Hooverphonic (Livealbum)
- 2005 – No More Sweet Music
