Hunkpapa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hunkpapa var en urbefolkningsgruppe i USA, en av de syv grener av Sioux-stammen. På 1870-tallet, da indianerne i Midtvesten kjempet mot de USA, deltok Hunkpapa i kampenen sammen med indianerhøvdingen Sitting Bull. Hunkpapa stammen har blant annet deltatt i en av kanskje en av de mest kjente indianer-kampene som er blitt kjempet, kampen med "Little Big Horn" Hunkpapa stammen, og de andre sioux stammene bor/levde i Nord-Amerika, og de snakker språket "Lakota".
Sioux er det samme som Lakota, Nakota og Dakota (som betyr allierte), Sioux er det franske navnet på disse. Lakota, Nakota og Dakota er samme folk/språk med dialektsforskjeller, og da i særdeleshet Lakota og Dakota. Hunkpapa var og er en av de syv grenene innenfor Siouxfamilien. Sitting Bull var Hunkpapa (uncpapa), men skrev av og til under for Oglala siouxene ved avtaler. Han var da også Siouxenes øvetste åndelige leder. Gall var Hunkpapaenes militære leder og sloss djervt og heltemodig ved Crazy Horses' side i slaget ved Little Big Horn i 1876. Her var de fleste Sioux grenene til stede (Oglala, Hunkpapa, San Arcs, Minneconnju, Santee), men også Cheyenner og Arapaho var med i kampene. Hovedstyrken besto av Oglalasioux, Hunkpapasioux og Cheyenner. I dag lever mange av disse i Standing Rock reservatet. Beretninger om Hunkpapa grenen går tilbake til 1830-tallet da de ble ekstimert til 900 individ fordelt på 120 tipier. Rundt 1855 var de ca. 3000 individ.
