Hvit
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hvit | |
| Fargekoder | |
| Hex triplett | #FFFFFF |
| RGB (r, g, b) |
(255, 255, 255) |
| CMYK (c, m, y, k)N |
(0, 0, 0, 0) |
| HSV (h, s, v) |
(0°, 0%, 100%) |
| N: Normalisert til [ 0–255 ] | |
Hvit er en farge som består av alle bølgelengder av synlig lys. En fullstendig hvit overflate reflekterer alt synlig lys som treffer den, uavhengig av bølgelengde (av denne grunn kalles hvitt noen ganger for en akromatisk farge). En overflate som reflekterer like mye av alle bølgelengder, men som også absorberer en del, kalles grå.
Innhold |
[rediger] Symbolikk
Hvitt blir i vestlig kultur forbundet både med renhet og uskyld (hvite brude-, dåps- og konfirmasjonskjoler) og fred (fredsflagg og fredsduer). Både i tradisjonell og moderne populærkultur representerer hvitt ofte det gode i motsetning til det onde og mørke, for eksempel i uttrykk som hvit magi og svart magi. I liturgisk sammenheng er hvitt uttrykk for disse kvalitetene, særlig som en lengsel etter evigheten og opplevelsen av døden og dens mektige nærvær, samt hovedfargen i rekke kirkelige fester. I enkelte land, for eksempel i Kina, blir hvitt direkte knyttet til sorg. I den gamle romerske religion var hvitt forbeholdt guden Jupiter, der konsulene, som var kledd i hvitt og hadde vogner trukket av hvite hester, ofret hvite dyr til Jupiters ære.
Plateomslaget på The Beatles' White Album, som ble utgitt i 1968 da popgruppa var på det mest populære, var helt hvitt uten tekst. Det er blitt tolket som uttrykk for noe grunnleggende og samtidig noe opphøyd og suverent.
Hvitt uttrykker også tomhet, ro og stillhet, enten det er hvite sykehusvegger eller snødekte vidder. Hvite arbeidsklær uttrykker ellers vanligvis hygiene, blant annet hos helsepersonell, forskere og folk som arbeider med mat, men også hos malere og murere.
[rediger] Hvit som maling til bygning og kunst
Kunstnere har trolig alltid hatt et forhold til hvitt. De greske templene ble bygget av hvit marmor, mens de fleste av statuene deres trolig var malt. Tid og vær har gjort dem hvite.
Som malerfarge var hvit knapt oppnåelig i tidligere tider. Selv knust marmor og knust kritt eller gips ble gulaktig i eggetemperaen som var vanlig i tidlig renessanse. Fremstilling av sinkoksyd (sinkhvitt) førte til en bedring. Som oljefarge var den riktignok noe transparent, men dette lot seg håndtere. Blyoksydhvitt (blyhvit) ble tatt mot av malere på tidlig 1900-tall med åpne armer. Vincent van Gogh malte sine berømte «Solsikker» ved hjelp av blyhvitt og kadmiumgult, noe han fikk mye kollegial anerkjennelse for. I ettertid har en funnet at denne kombinasjonen gir uønsket oksydasjon som medfører at blomstene forlengst ser visne ut. I dag brukes titanoksyd som pigment i de fleste hvite malinger. Denne er nesten hvit med bare litt blåskjær, noe som gjør at noen kunstnerfarger blander titanen med sinkoksyd. Blyhvitt på tube er fortsatt i salg.
I akvarell er det vanlig å la papiret utgjøre det hvite, mens pastellkritt fåes også som hvitt.
For hundre år og mer siden, var det bare de aller mest velstående som kunne holde seg med hvitt hus. The White House uttrykker både velstand og makt bare i kraft av fargen.
