Hydrokarbon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer. Karbonatomene ligger i kjeder med hydrogenatomene festet på dem. Karbon har 4 «ledige» plasser til å binde seg med andre stoffer, mens Hydrogen har en «ledig» Karbon – karbonbindinger danner skjelettet og hydrogen fyller opp de ledige plassene. Det fins tre grunnleggende typer: Aromatiske, som har en karbon-ring – eks Benzen. Mettede hydrokarboner, som også kalles Alkaner eller parafiner, der det er kun enkeltbindinger mellom karbonatomene. Umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbel eller trippelbinding mellom karbonatomene og deles inn i Alkener og Alkyner
Innhold |
[rediger] Molekylbindinger
[rediger] Alkaner
Molekylkjeder med enkeltbindinger mellom karbonatomene kalles alkaner.
Alle molekylene lages på den generelle formelen CnH2n+2. De 4 første har egennavn. Videre oppover brukes greske tall som forstavelse og 'an som ending – eks: penta = 5 blir Pentan som har 5 c atomer i kjede.
[rediger] Alkener
Molekylkjeder med dobbeltbindinger mellom karbonatomene kalles alkener. Dobbeltbindingen mellom karbonene gjør at alkenene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkanene.
Dobbeltbindingen er mer energirik enn enkeltbindingen, og også mer ustabil. Alkenene har sammen navn som Alkanene, men endelsen er -en ikke -an. Den generelle kjemiske formelen er CnH2n.
[rediger] Alkyner
Molekylkjeder med trippelbindinger mellom karbonatomene kalles alkyner. Trippelbindingen mellom karbonene gjør at alkynene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkenene.
Navnsettingen som for Alkener men med -yn ending. Trippelbindingen er enda mer energirik og ustabil enn dobbeltbindingen. Den generelle kjemiske formelen er CnH2n-2 Et eksempel på Alkyner er Etyn (C2H2) eller Acetylen ml
[rediger] Alkoholer
Alkoholer har en -OH gruppe byttet plass til et av hydrogenatomene. Se Alkohol
[rediger] Se også
