Inngrepsfrie naturområder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inngrepsfrie naturområder eller INON-områder er i norsk forvaltning definert som områder som ligger minst 1 km fra tyngre tekniske inngrep.
Med «tyngre tekniske inngrep» forstås alle veier (også skogsbilveier og traktorveier), jernbanelinjer, løyper for barmarkskjøring, kraftlinjer med spenning på 33kV eller mer, vannmagasiner, regulerte elver og bekker, kraftstasjoner, rørgater, kanaler og flomverk.
Det er nasjonal politikk at en ved planlegging skal ta hensyn slik at urørte naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. Stortinget og regjeringen har i denne forbindelsen nevnt hensyn til blant annet naturarv, friluftsliv, reiseliv og biologisk mangfold. Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i flere stortingsmeldinger de senere årene.
I 2003 falt ca. 45% av Norges fastlandsareal inn under definisjonen av inngrepsfri natur.
