Jødisk humanisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jødisk humanisme, eller humanistisk jødedom, er den formen for livssyn hvor man har et humanistisk syn på livet, men likevel troen på Gud og/eller de jødiske idealene.

Innhold

1 Jødisk humanisme - humanistisk jødedom
2 Society for Humanistic Judaism
3 Historie
4 Eksterne lenker

[rediger] Jødisk humanisme - humanistisk jødedom

Jødisk humanisme og humanistisk jødedom brukes ofte om hverandre, men det finnes noen få forskjeller. Førstnevnte regnes som en retning innenfor humanismen, mens humanistisk jødedom regnes som en rørsle innenfor jødedommen.

[rediger] Society for Humanistic Judaism

Mange humanistiske jøder er organisert i Society for Humanistic Judaism. Organisasjonen arbeider for å fremme og bevare de humanistiske idealene i jødedommen og organisere jøder med humanistisk syn på livet.

[rediger] Historie

Vi har kjent til sekulære jøder i mange århundre, og jøden Elisha ben Abujá, som levde omkring år 100, regnes av mange som den første sekulære jøden. I århundrene som fulgte deretter var derimot ikke sekulære jøder noe særlig vanlig syn, inntil renessansen dukket opp på 1400-1600-tallet. Det var på denne tiden humanismen regnes som grunnlagt, og det var nå den sekulære jødedommen for alvor skulle på fotfeste. På 1800-tallet, ca 200 år etter at renessansen var over, spredte sekularisme og ikke-teisme seg igjen sterkt innenfor de jødiske kretser. Blant lederene og aktivistene omkring slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som bidro mest til utbredelse av humanistisk jødedom, finner vi Ahad Ha`am, Simon Dubnow og Chaim Zhitlovsky. Den nåværende humanistisk/jødiske bevegelsen grunnlagt i 1963 av Rabbin Sherwin T. Wine. Ideen om "humanistisk jødedom" vakte stor interesse blant sekulære jøder, noe som skulle resultere i større popularitet og global utbredelse.

The International Federation of Secular Humanist Jews, som er en internasjonal paraplyorganisasjon for humanistisk-jødiske organisasjoner i tretten land, ble grunnlagt i 1986.