Jørgen Herman Vogt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Herman Vogt (født 1784, død 1862) var en norsk embetsmann, statsråd og statsminister.
Vogt var ekspedisjonssekretær i finansdepartementet i 1814, statssekretær i 1822, statsråd 1825 - 1829, 1836 - 1858. Statsminister 1857-58. Jørgen Herman Vogts far het Nils Nilsen Vogt og tok Vogt-navnet etter sin farmor Eleonore Vogt og hennes far Poul Petersen Vogt. Det var Poul Petersen Vogt som tok med seg Vogt-navnet til Norge fra Sønderborg på Als i Danmark. Jørgen Herman Vogt begynte på Kongsberg latinskole 1793 - 9 år gammel. Tok eksamen artium år 1800 - 16 år gammel. Hans far solgte sin trelastbedrift for at sønnene kunne studere ved universitetet i København. Han begynte der høsten 1800 og tok juridisk embedseksamen i 1806. Da hadde han imidlertid allerede som 17-åring, i 1801, fått jobb som kopist - en embedsstilling - i det danske finanskollegiets sekretariat. Dette var en meget ung alder for en slik stilling som vanligvis tilfalt ferdig utdannede jurister. Han ble sekretariatsfullmektig, en høyere embedsstilling, 22 år gammel i 1808. Han flyttet til Norge i 1809, og i 1810 ble han sorenskriver i Nordfjord. Samme år giftet han seg med Ingeborg Marie Lorentzen.
I 1845 ble Vogt stilt for riksrett, men frikjent.