Jørgen Reitan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Jonsen Reitan (født 1871 i Ålen i Sør-Trøndelag, død 1944) var en norsk skolemann, nynorskforkjemper og dialektgransker.
Han var utdannet filolog og skrev mange mindre avhandlinger om dialektene i den sydøstre del av Trøndelag og i Herjedalen, om dialekten i hjembygden Ålen, på Tynset og på Røros. Han skrev dessuten om dialekten i Bardu og Målselv, som innflytterne fra området omkring Røros hadde tatt med seg.
Han ble utnevnt til statsstipendiat fra 1917. I 1922 tok han doktorgraden på avhandlingen «Nytrøndsk ordforkortning», der han fremsatte en teori om at den trøndske ordforkortningen var den samme prosess som hadde formet moderne engelsk. Utgangspunktet hans var at bispestolen i Nidaros hadde store interesser i England, og at sambandet over Nordsjøen var godt.
Jørgen Reitan var sønn av lærer, ordfører og stortingsmann Jon Jørgensen Reitan, bror av lokalhistorikeren Anders Reitan og brorsønn av dikter og stortingsmann Anders Jørgensen Reitan.
