Jacobus Latomus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacobus Latomus eller Jacques Masson eller Steinmetz (født ca. 1475 i Cambron (i dagens Belgia) - død 29. mai 1544 i Leuven), prest, professor i teologi.
Latomus studerte i Paris ved Collège Montaigu og i Leuven, der han i 1519 promoverte til doktor i teologi. Samme år begynte han å undervise der, fra 1535 som ordinær professor. Han var i flere omganger dekan for det teologiske fakultet, og ble i 1537 universitetets rektor.
Latomus' første verk vokste i 1519 ut av hans kritikk av de bibelske språchstudienne ved Collegium trilingue i Leuven, og av Erasmus av Rotterdam og hans filologisk-teologiske metode. Verket het "De trium linguarum et studii theologici ratione dialogus" var riktignok i det ytre en kritikk av Petrus Mosellanus i Leipzig, men indirekte rettet mot Erasmus. Det utviklet seg en feide med stridsskrifter mellom Erasmus og Latomus, som viste at Latomus ikke hadde forstått Erasmus anliggende. Erasmus beklaget seg over at Latomus fikk hans standpunkter til å virke som om de tenderte mot Martin Luthers, noe han ville ha seg frabedt. Men Latomus forble mistroisk overfor Erasmus.
I 1521 begynte Latomus å komme i inn i kontroverser mot Luther, noe som var utløst ved at han forsvarte den fordømmelse av Luthers skrifter som kom fra universitetet i Leuven. Latomus fulgte opp med skrifter som skulle begrunne det pavelige primat (1526), om tro, gjerninger og munkeløftene (1530), og senere om ekteskapet, skriftemålet, og om kontroversartikler.
Han utvekslet også stridsskrifter mot de protestantiske teologene Johannes Oekolampad og Philipp Melanchthon.
Latomus var teologisk rådgiver for inkvisisjonen, og hadde i den egenskap hatt samtaler med den fengslede William Tyndale og skrevet en confutatio (tilbakevisning) av hans lære.
