Jagiellonske dynasti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det jagiellonske dynasti, grunnlagt av Władysław II Jagiełło, storhertug av Litauen og konge av Polen, var en gren av dynastiet Gediminaičių. Dynastiet regjerte i Polen (1386-1572), Litauen (1377-1572), Tsjekkia (1471-1526) og Ungarn (1440-1444 og 1490-1526). Jagiellonerne var et av Europas mektigste og mest innflytelsesrike dynastier. I sin storhetstid mot slutten av det 15. århundre styrte de et landareal på over 2 000 000 km², som strakte seg fra Østersjøen til Svartehavet og ned mot Adriaterhavet.
Gjennom hele sin regjeringstid rivaliserte dynastiet om innflytelse med huset Habsburg. Huset Vasa kan sees på som en kontinuasjon av Det jagiellonske dynasti gjennom Sigismund III Vasa – sønn av Johan III Vasa og Katarina Jagiellonerinnen.
Det jagiellonske dynasti oppstod som følge av Władysław II Jagiełłos giftemål med den polske tronarvingen Jadwiga, som ble kronet til Polens konge etter Ludvig Is død. Giftemålet ble også begynnelsen på jagiellonernes styre i Polen, og en lang serie med litauisk-polske unioner. Dynastiets regjeringstid førte med seg mange militære suksesser (Slaget ved Grunwald, Trettenårskrigen) og en oppblomstring av kultur og industri i landet.
Dynastiets mannlige linje døde ut i 1572 med Sigismund II August, den kvinnelige derimot i 1596 med Anna Jagiellonerinnen.
Navnet på dynastiet kommer fra Władysław II Jagiełło (litauisk Jogaila), dynastiets første konge. På polsk er dynastiet kjent som Jagiellonowie (eller Dynastia Jagiellonów), på litauisk som Jogailaičiai, på hviterussisk som Ягайлавічы (Jahajlavitsjy), på ungarsk som Jagellók, på tsjekkisk som Jagellonci, og på latin som Jagello.
