Jeppe på Bjerget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeppe på Bjerget (oppr. Jeppe paa Bierget) eller Den forvandlede Bonde er en komedie av Ludvig Holberg fra 1722. Ideen til komedien fikk Holberg fra den tyske forfatteren Jacob Bidermans roman Utopia fra 1604, som har mye av den samme handlingen som Holbergs komedie.
Innhold |
[rediger] Komediens handling
Komediens tittelfigur er festebonde i landsbyen Bjerget på Sjælland. Han er i klemme mellom sin kone, Nille (med krabasken Mester Erik) og ridefogden. I stedet for å prøve og løse sine problemer rasjonelt, fortrenger han dem med et voldsomt drikkeri – og forsterker dermed problemene så de nærmest blir uløselige. En ond sirkel blir etablert.
Godseieren, baronen, og hans folk beslutter seg for å spille Jeppe et puss. De bærer ham – sanseløst full – opp i baronens seng for å se hva som vil skje.
Jeppe våkner opp, spekulerer på om han er kommet i himmelen eller om han stadig er levende og endrer karakter fra å være undertrykket og hundset med av alle og enhver til selv å bli undertrykker. Etter en «rettssak» ender Jeppe med å bli kastet tilbake i gjørma.
Om han har lært noe, kan man være i tvil om.
[rediger] Baronens avsluttende ord
Baronen har fått det avsluttende ord og sier:
Vi derfor Øvrighed fra Ploven meer ey tage,
Giør Bonde til Regent, som udi fordum Dage,
Thi gamle Griller hvis man fuldte derudi,
Hvert Herredom, maa ske, faldt hen til Tyrannie
Et tilsvarende tema finnes i Den politiske Kandestøber, hvor det til slutt sies at det er like galt at en kannestøper blir borgermester, som at en borgermester blir kannestøper.
[rediger] Hva mente Holberg?
Om dette var det Holberg selv mente, kan man i høy grad være i tvil om, og det er ikke mulig å gi et entydig svar på spørsmålet. Det er flere eksempler på at Holberg sier en ting på overflaten og noe ganske annet nedenunder, og at hans synspunkt ofte var mer nyansert enn politisk korrekt, målt med tidens alen.
Holberg selv var den direkte motsetning til Jeppe. Han var asketisk; han var tilbakeholdende med stimulanser og mente at når han hadde overvunnet en malaria han hadde pådratt seg på en av sine reiser i ungdomstiden til Syd-Europa, skyldtes det hans måtehold, og at han foretrakk å bevege seg til fots fremfor å bli båret omkring av lakeier.
Ved å leve jevnt og billig sparte han penger, noe som bidro til at hans formue til slutt ble så stor at han kunne finansiere Sorø Akademi.
[rediger] Stykkets popularitet
Stykket er spilt på mange måter opp igjennom tidene, både av profesjonelle teatre og av amatørgrupper. Noen ganger i naturalistisk-historisk retning, andre ganger i farsestil, eller med en psykologisk vinkling, med utgangspunkt i replikken: «De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker.»
Til tross for Jeppes tåpeligheter – eller kanskje nettopp på grunn av dem – har stykket vært svært populært blant publikum. Stykket viser at de store ofte driver gjøn med de små, og gjør narr av Jeppe. Alt det komiske som skjer når Jeppe våkner opp i baronens seng har moret mange, samtidig som alvorlige undertoner er til stede.
[rediger] Jeppe kanonisert
24. januar 2006 offentliggjorde den danske kulturministeren Brian Mikkelsen den nye danske kulturkanon. Jeppe på Bjerget er tatt med i kanonen for scenekunst og i begrunnelsen står det:
Mere end noget andet har dette drama hen over det danske land sluppet en afskyelig, løssluppen folkesjæl løs, der til stadighed hærger og ødelægger alene ved geni. Det er kunst som anarki, det højeste mål.
