Jernbaneskinne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jernbaneskinne er togets vei. Dette gjør at toget kan kjøre. En jernbane består normalt av to parallelle skinner (normalt av stål), vanligvis med et underlag av tverrliggende sviller av tre eller betong. Svillene holder skinnene fast i en fast avstand kalt sporvidde.
Innhold |
[rediger] Sporvidder
Sporvidde er målet mellom de på parallelle skinnene. Denne må i de fleste tilfeller være konstant, slik at toget ikke sporer av. Det nasjonale jernbanenettet i Norge har en sporvidde på 1435mm, en sporvidde som er kjent som normalspor Dersom sporvidden er smalere enn 1435mm kalles det smalspor, i motsatt fall bredspor.
[rediger] Ledeskinner
På enkelte jernbanestrekninger (hovedsakelig over broer) kan det være et ekstra sett med skinner i midten, disse kalles ledeskinner. Ledeskinnene skal holde toget på plass i sporet i tilfelle en avsporing. Dersom et tog hadde sporet av på en bro uten ledeskinner kunne det havnet så langt utenfor profilet at det i verste fall ramlet i elven.
[rediger] Profil og vekt
Jernbaneskinner finnes i ulike vektklasser. Jo høyere vekt jo tyngre og raskere tog kan tillates. TIl gjengjeld er tunge skinner dyrere å anlegge. (merk: også andre forhold enn skinnevekt avgjør togets hastighet og tyngde). Vekt på skinnen oppgis i kg/m. Vanlig skinnevekt på norske hovedlinjer er 49kg/m.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: En slik artikkel må skrives av noen som har realopplysninger om emnet: skinnenes lengde, materiale, vanlige skinnebredder osv[rediger] Se også
