Johan Herman Lie Vogt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Johan Herman Lie Vogt (født 14. oktober 1858 i Tvedestrand, død 3. januar 1932 i Trondheim) var en norsk professor, geolog og petrograf.

Vogt var cand.min. fra 1880, og ble som meget ung ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde 1886-1912. Da NTH ble etablert i 1911 ble Vogt høgskolens første professor i geologi, og hadde stillingen 1912-29, hvoretter han ble etterfulgt av sin sønn Thorolf Vogt. Vogt brukte systematisk den fysikalske kjemis metoder for å løse petrografiske problemer, en banebrytende perspektiv som fikk stor betydning for både petrografi og malmgeologi.

Vogt tilhørte en generasjon som la vekt på praktisk tverrfaglighet og nasjonaløkonomisk nyttevirkning av forskningen, og hans yrkesrolle vekslet mellom professor, kartlegger og rådgivende ingeniør eller konsulent. Han samarbeidet tett med sin kollega W.C. Brøgger, og deres virksomhet blir av Børresen (jfr lenke) karakterisert slik:

Rapportene var ikke bare holdt i et nøkternt vitenskapelig språk; professorenes politiske industribyggingsprosjekter skinte mang en gang tydelig igjennom: én ting var at en ny bergverks- eller steinindustri ville skape nye arbeidsplasser - det var gjennomgangstonen i nesten alle de positive rapportene. Men det nasjonale argumentet var minst like viktig. Vogt og Brøgger understreket i sine pamfletter svært ofte betydningen av at nye norske selskap skulle utnytte de naturressursene som landet var best forsynt med - stein - og ikke la utenlandske eiere få kloa i norske steinbrudd.

Vogt ble tildelt Wollastonmedaljen i 1932.

[rediger] Eksterne lenker

• Fra Forskningspolitikk, nr 2, 2006 En fagligbiografisk artikkel av Anne Kristine Børresen