Johan Lyder Brun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Lyder Brun (født 1870 i Kristiania, død 1950) var en norsk teolog.
Han ble cand. theol. 1892, universitetsstipendiat 1894 og var 1897–1940 professor i nytestamentlig teologi.
[rediger] Verker
- Paulus's lære om loven (1897)
- Fra Jesu liv og fra aposteltiden. Bibelforedrag (1903)
- Jesu evangelium. En historisk fremstilling av Jesu forkyndelse (1917)
- Paulus' kristelige tanker. En studiebok (1919)
- Fadervor i lys av historisk forskning (1920)
- Jesus i lys av historisk forskning. Et populær-videnskabelig foredrag (1920)
- Apostelkonsil og aposteldekret (1921)
- Det nye testamente i lys av historisk forskning (1922)
- Die Auferstehung Christi in der urchristlichen Überlieferung (1925)
- En historisk fremstilling av Jesu forkyndelse (1926)
- Paulus' kristelige tanker (1929)
- Segen und Fluch im Urchristentum (1932)
- Lukas-evangeliet (1933)
- Evangelielitteraturens opkomst. Et avsnitt av Det nye testaments tilblivelseshistorie (1934)
- Apostel-ord til nutids kristne (1936)
- Brevlitteraturen i Det nye Testament. Et avsnitt av Det nye Testaments tilblivelseshistorie (1937)
- Jakobs brev oversatt og fortolket (1941)
- Lov og evangelium i Det Nye testamente (1942)
- Forelesninger over Romerbrevet (1948)
- Første Peters-brev tolket (1949)
- Hvor Herrens ånd er der er frihet. Trekk av nytestamentlig kristendom (1950)
[rediger] Ekstern lenke
