John Bonham
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Bonham (født 31. mai 1948, død 25. september 1980) var en britisk musiker. Bonham var trommeslager i Led Zeppelin, og blir av mange regnet som rockehistoriens beste trommeslager.
Bonham fikk sitt første trommesett da han var 10 år gammel, og spilte senere i en rekke lokale band – deriblant «Band of Joy», hvor Robert Plant var vokalist. Det var Plant som anbefalte Bonham for Jimmy Page, da Page var i ferd med å starte et nytt band etter oppløsningen av Yardbirds, og hadde gitt Plant jobben som vokalist. Bonham var imidlerid ikke så veldig lysten på å bli heltidsmusiker, og Plant måtte bruke lang tid på å overtale Bonham til å bli med i det nye bandet, som senere fikk navnet Led Zeppelin.
Selv om Plant og Page var de naturlige frontfigurene i Led Zeppelin, fikk også Bonham mye oppmerksomhet. Han var en svært energisk og hardtslående trommeslager som kunne ta lange soloer både på scenen og i studioet.
Om Bonham var en villmann på scenen, var han om mulig enda villere utenfor. Han var glad i en fest, og selv om den beskrivelsen også passer på de andre medlemmene, var det Bonham som levde mest opp til rock n' roll-livsstilen av de fire medlemmene i Zeppelin. Han var kjent for å feste hele natten og enda litt til. Dette ble også hans død. Det blir hevdet at Bonham styrtet over 30 glass vodka på svært kort tid om kvelden 24. september 1980. Han ble funnet død i sengen sin neste morgen.
Kort tid etter Bonhams død bestemte de gjenlevende medlemmene av Led Zeppelin seg for at det ikke var noe poeng i å fortsette. Gruppen, som var kanskje verdens mest populære band på første halvdel av 1970-tallet, ble oppløst.
