Kåre Svebak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kåre Svebak (født 18. juli 1939 i Levanger) er en norsk teolog, kirkehistoriker og statsstipendiat, bosatt i Arendal.

Han har artium fra 1958, og er utdannet cand.theol. fra MF 1964; prakticum 1965. Han har eksamen i finsk språk fra 1965, og var 1966-67 stipendiat i finsk kirketenkning i Helsingfors. Svebak har vært vikarprest i Oslo 1966, kapellan i Lyngen fra 1967, i Tromsøy fra 1970 og sogneprest i Valle fra 1974. Han ble forskningsstipendiat fra 1977, og underviste ved Finnmark DH-skole fra 1981.

Svebak tilhører Den norske kirkes gammeltroende fraksjon, og har identifisert seg med Strandebarm prosti og prestene Per Kørner og Børre Knutsen. Da Strandebarm prosti ble lansert i 1991 ledet Svebak husmenigheten St. Johannes, Den norske kirkes frie menighet i Arendal, og knyttet denne til prostiet. I 1987 tapte han, sammen med 64 andre læstadianere fra Alta, Porsanger og Evenes, en høyesterettssak mot staten om hvorvidt høymesse-liturgien fra 1977 var urettmessig innført, og om hvorvidt læstadianske menigheter kunne velge å bruk 1920-liturgien.

Svebak ble utnevnt til statsstipendiat i 1989. Hans kirkehistoriske arbeider omfatter nordnorsk kirkehistorie og læstadiansk kirkelære.

[rediger] Litteratur

• «biografi» I: Prester i den norske kirke. Oslo, 1990 ISBN 82-543-0454-8
• norart 18 artikler av Svebak
• sambok 7 bøker av Svebak