Karl Ludvig Reichelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karl Ludvig Reichelt (født i 1877 på gården Fredlund i Barbu ved Arendal, død 13. mars 1952 i Hongkong) var luthersk Kinamisjonær som arbeidet særlig blant buddistene og stiftet Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon.

Han begynte på Misjonsskolen i Stavanger i en alder av 20 år. Han ble ordinert i Vår Frelsers Kirke i Oslo 20. mars 1903 av biskop A. Chr. Bang, og ble så sendt av Det norske Misjonsselskap (NMS) til Kina. I oktober 1903 kom han sammen med sin forlovede og senere ('05) hustru, Anna Dorthea Gerhardsen, til Shanghai, men dro snart etter innover i landet til Hunanprovinsen. Her i provinshovedstaden Changsha slo de seg ned for å begynne sine språkstudier. Karl Ludvig Reichelt hadde sitt virke i Hunan, først som pionermisjonær (1903-1911), dernest som lærer i NT ved presteskolen i Shekow (1913-1920).

Etter et besøk til det kjente gamle buddhistklosteret Weishan egnet han seg særlig til studiet av buddhismen og de buddhistiske religiøse skrifter. I 1919 fikk han anledning til å være med på å døpe en buddhistmunk.

Under et Norgesopphold 1920-1922 fikk han grønt lys fra NMS til å bygge et kristent senter de buddhistmunker kunne komme og oppholde seg i kortere eller lengre tid, og der få personlig kontakt med kristendommen. Han og misjonæren Notto Normann Thelle reiste så tilbake og reiste dette senteret, kalt Ching Fong Shan («Den lysende vinds berg»), like utenfor Nanjing.

I sitt møte med Kinas buddhistmunker kom Karl Ludvig Reichelt til å utvikle sitt eget misjonssyn, et syn som gjorde ham kontroversiell. Dette hang særlig sammen med hans syn på Guds åpenbaring og på religionene (spesielt buddhismen) som en forberedelse for evangeliet (praeparatio evangelica), hans dialogiske metode og hans positive bedømmelse av andre religioner. Men NMS ble etterhvert engstlig for at Reichelts åpenhet overfor buddhismen gikk for langt, særlig når Reichelt mente å kunne finne «lyspunkter og tilknytningspunkter frembragt ved Guds hellige Ånd ... i deres hellige skrifter (og) i deres ritualer og tenkesystemer». Det endte med at NMS brøt med Reichelt i 1925.

I 1926 stiftet da Reichelt Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon (eller Den nordiske Østasia-misjon, senere Areopagos). Arbeidet i Nanjing fortsatte, og i 1927 ble 22 kinesere døpt. Men samme år ble misjonsstasjonen rasert under et opprør, og Reichelt og Thelle måtte rømme byen.

I to år arbeidet de så i Shanghai. I 1929 kom Reichelt til Hongkong, og fikk bygd institusjonen Tao Fong Shan («Fjellet hvorfra Logosvinden blåser») i Shatin i Sha Tin-distriktet i New Territories. Dette instituttet er senere blitt hovedsetet for Buddhistmisjonens virke i Kina.

Reichelt skrev flere lærebøker på kinesisk og flerer verker om Østasias religioner, bl.a. Kinas religioner (1. utg. 1913) og Fromhetstyper og helligdommer i Østasia (Tre bind, 1947-49). Han fikk i 1939 St.Olavsmedaljen for fortjenstfull virksomhet og ble i 1941 utnevnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet for sin omfattende forskning på Østens religiøse liv. For ettertidens misjonsteologer, religionsforskere og sinologer har Karl Ludvig Reichelts omfattende og dokumenterte kjennskap til kinesisk kultur og religion samt hans bidrag til spørsmålet om kontekstualisering av kristen tro i Kina blitt en litterær skattkiste.

Han forlot Kina i 1947, og slo seg i 1951 ned i Hongkong. Han døde på Tao Fong Shan i Hongkong den 13. mars 1952.