Kenny Drew

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kenny Drew (født 28. august 1928 i New York City, død 4. august 1993 i København) var en amerikansk-dansk jazzmusiker (piano), kjent fra flere innspillinger og samarbeid med norske musikere.

Han spilte et tidlig boogie woogie-piano, spilte i lokalt band med Sonny Rollins, Jackie McLean og Art Taylor, lot seg inspirere av Bud Powell, og debuterte på plate med Howard McGhee (1950).^[1] Drew medvirket på utgivelser med Sonny Stitt quartet, Charlie Parker quintet, Oscar Pettiford sextet, Miles Davis sextet, Sonny Rollins quartet, Buddy De Franco's besetninger, ledet sin egen Kenny Drew trio (med Art Blakey] og Curly Russell), Clifford Brown/Max Roach septet, Zoot Sims quintet, Sonny Criss quintet og en rekke andre.^[2] Han ledet egen kvartett i Los Angeles til utgivelsen Talkin' & watching (1955-1957), spilte med John Coltrane (blant annet på denne's Blue Train), Dinah Washington og Philly Joe Jones.

Etter å ha flyttet til Paris (1961) og København (1964) var han aktiv på Jazzhus Montmartre i en årrekke, og besøkte også Moldejazz en rekke ganger (1965-68/75/86), sågar Kongsberg Jazzfestival (1968/73). Med Karin Krog utkom plate (1970), og han har også spilt med norske Ditlef Eckhoff. Drew spilte meget i trio med Mads Vinding og Ed Thigpen, samt i varierte besetninger med Niels-Henning Ørsted Pedersen.

Drew er gravlagt på Assistens Kirkegård (København).^[3] Hans sønn, Kenny Drew, jr. er også jazzmusiker.^[4]