Kilt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Robert NacNeil i kilt gir støtte til ung sekkepipestudent med stemme pipene ved en sekkepipekonkurransen 2005 Pacific Northwest Highland Games.

Kilt er en betegnelse på en britisk keltisk folkedrakt. Opprinnelig var kilten et langt, viklet tøystykke, ikke ulikt en romersk eller gresk toga, men ble senere redusert til et knelangt skjørt. I utgangspunktet var den for menn, men i våre dager hender det også at kvinner går kledd i kilt.

[rediger] Historikk

Kilt stammer fra det nordiske verbet å kilte, som betød noe slikt som å pakke eller dytte noe innunder et eller annet. Da vikingene seilet over Nordsjøen fra 800-tallet og utover så de at de keltiske folkene i bla Irland og Skottland hadde togaliknende plagg som besto av et langt tøystykke som var viklet rundt livet og overkroppen, og som var festet rundt livet med et belte. Tøyet var brettet på en snodig måte som fikk det til å se ut som om det var dyttet innunder beltet; så vikingene sa at kledet var kiltet.

De keltiske gaelene er en gren av gallerne som under den store folkevandringen bosatte seg først i Frankrike, så senere i baskerland i Spania. For vel 2500 år siden seilet de nordover fra Spania, og bosatte seg sør i England og i Irland. De hadde latt seg inspirere av middelhavområdets togaer, og de tok med seg togaliknende plagg av lin til Irland. Opprinnelig var storkilten gul, farget med safran, men etter hvert som kelterne flyttet nordover begynte de å endre på måten de laget stoffet til kilten. Den dag i dag brukes safranfargede kilter av lin deler av Irland.

Da kelterne flyttet nordover begynte de å bruke ull fremfor lin. Grunnen er antakelig så enkel som at det var kaldere lenger nord, og at ull er varmere enn lin. Safran var en sjelden og eksklusiv vare det tok ekstremt lang tid å produsere, mens det var mye enklere å bruke lokale fargestoffer som f.eks rustent jern, tinn, kobolt, ulike planter og insekter. Kvinnene i de ulike landsbyene jobbet sammen med vevingen, og det utviklet seg unike tradisjoner for veving og farging i de enkelte landsbyene. Som nevnt over er hver enkelt tartan karakteristisk for en bestemt klan eller et bestemt distrikt.

Kilten var altså opprinnelig et seks meter langt tøystykke man viklet rundt kroppen som en toga. Om natten brukte man tøystykket til å sove i, som et pledd, og om dagen kledde man seg i det. Plagget ga god bevegelighet i tillegg til at det identifiserte brukeren.

For rundt 300 år siden oppsto det derimot en ny tradisjon: man beholdt den delen av tøyet som var viklet rundt livet, men fjernet alt over beltet – slik at togaen ble klippet ned til et skjørt. Hvor og når denne endringen forekom er det ingen enighet rundt, men det er klart at det er dette skjørtet som fikk sitt innpass i Den britiske hæren på 1700-tallet. Det er særlig Napoleonskrigene og koloniseringen av India som gjorde kilten til et populært klesplagg i Storbritannia. Det er den britiske uniformen, med kilt, sporran, jakke og det hele, som i dag lever videre som folkedrakt i Irland, Skottland, Wales, øya Man, den keltiske landsdelen Cornwall i England og ikke minst USA, Sør-Afrika, Australia, India og hvorhen britene ellers emigrerte til.

Tartanen fra fylket Tyrone i den britiske provinsen Ulster (dvs Nord-Irland.

[rediger] Folkedraktens bestanddeler

Det viktigste med den keltiske folkedrakten er selve tartanen. Den viser hvem du er og hvor du kommer fra.

Dernest har man gjerne en Sgian Dhub (uttales «skæin doo») et eller annet sted på kroppen. Sgian dhub betyr «svartkniv». Kniven er ikke nødvendigvis svart, men navnet spiller på «svart» som i «svartebørs». Kniven er en hemmelig kniv, en kniv man i gammel tid kunne ha skjult på kroppen selv om man måtte legge igjen huggert og sverd i våpenhuset.

Kilten har ingen lommer. Det har derfor lenge vært vanlig å bære en slags veske rundt livet. En sporran var i gammel tid en ganske liten pose festet i beltet, nok ikke større enn en stor knyttneve. Dagens sporran er derimot et resultat av utviklingen i Den britiske hæren, og er ofte ganske store og forseggjorte. De er gjerne laget av selskinn, grevlingskinn, kanin, mink, rev og andre smådyr man finner nord i Storbritannia. Metallet som brukes på låsen er tinn. Tinn, dyreknokler og horn utgjør normalt de harde delene på en såkalt Highland Dress (dvs kilt, jakke, sporran og alt).